Medisineringen av barn med diagnosen ADHD har eksplodert de siste årene. I fjor brukte i underkant av 14.000 unge under 20 år legemidler til behandling av ADHD.

Ifølge tall fra Norges Apotekerforening økte omsetningen av ADHD-medisiner med 71 prosent fra 2004 til 2006. De fleste som får behandling er barn og unge. 69 prosent av dem som fikk medisiner i 2006 var mellom 5 og 19 år.

Til tross den sterke økningen i bruken av ADHD-medisin mener flere eksperter at under halvparten av barna som har behov for medisiner får denne behandlingen.

- På landsbasis har vi nådd mellom 30 og 50 prosent av dem som kan trenge medikamentell behandling, sier barnelege Trygve Lindback til Aftenposten.no. Han er spesialist i barnesykdommer og har arbeidet med fagfeltet i de siste tyve årene.

Når det gjelder voksne med ADHD mener Lindback at bare noen få prosent av alle dem som burde ha fått medisin får hjelp, og hevder det er en myte at det er for lett å få medikamentell behandling for sykdommen.

Les også: Ny veileder for ADHD-pasienter

- Riktig behandling

Barnelegen mener medisiner isolert sett er det mest effektive, men understreker at dette bare er en del av det totale tilbud som barn og unge med ADHD-diagnose bør få for å fungere best mulig. God behandling av ADHD forutsetter at annen behandling gis parallelt.

- En kombinasjon av medikamentell behandling, informasjon, adferdsterapi og familieveiledning er den mest effektive behandlingen, sier Lindback, som mener det er et stort sprik mellom den optimale situasjonen og hva man klarer å få til for disse pasientene.

Han mener økningen i medisineringen er et uttrykk for at stadig flere får riktig behandling, men påpeker at det økte salget ikke nødvendigvis reflekterer nøyaktig pasientdoser.

- Mange av pasientene starter med medisiner, men slutter av forskjellige årsaker. Man bytter medikamenter og endrer styrken underveis i behandlingen. Mange av medikamentene leveres tilbake til apotekene eller blir liggende ubenyttet hjemme hos pasientene, sier Lindback.

Flere jenter får medisiner

ADHD-rådgiver Lisbeth Iglum Rønhovde mener at én av årsakene til den økte medisineringen er at nye grupper får medikamenter.

- Større forståelse for tilstanden fører til at flere blir utredet og får diagnosen, som igjen fører til økt medisinbruk. Dessuten er det viktig å være klar over at nye grupper er inkludert i den medikamentelle behandlingen. Flere jenter får behandling for ADHD, og nå kan også voksne bli behandlet med sentralstimulerende medisiner, sier Lisbeth Iglum Rønhovde.

Rønhovde er pedagogisk-psykologisk rådgiver og har i en årrekke jobbet i forhold til barn og unge med ADHD og deres nærpersoner i hjem og skole. Hun har skrevet flere bøker på temaet ADHD, er en mye brukt foredragsholder og arbeider i PP-tjenesten.

Stadig flere får diagnosen

ADHD er den vanligste psykiske lidelsen blant barn og unge, og mellom tre og fem prosent rammes. Av 25 elever er det sannsynlig at én elev får ADHD-diagnosen. Flere gutter enn jenter får diagnosen. Beregningene for hvor mange barn som er rammet oppgraderes stadig.

Det er bred enighet i fagmiljøet om at ADHD regnes som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. Symptomene kommer ofte i barneårene, og fortsetter i ungdoms- og voksenlivet. Tilstanden kan for mange være sterkt hemmende på både livskvalitet og funksjonsevne.

Les også: Ny veileder for ADHD-pasienter

Advarer mot økt medisinering

Ifølge Espen Idås, klinisk spesialist i barne- og ungdomspsykologi, er ADHD en hjerneorganisk lidelse, med tilsvarende symptomer som man også meget ofte finner hos barn som opplever andre psykiske belastninger.

Han uttrykker en sterk bekymring over "ADHD-epidemien" som har eksplodert i Norge, som årsaksforklaring på urolige barns problemer.

Idås advarer mot den økende villigheten til å medisinere bort plager som også kan skyldes helt andre årsaker enn hjerneorganiske forhold.

- Det er ingen tvil om at enkelte barn har en type uro og konsentrasjonsvansker som er fundert på et nevrologisk grunnlag. Men i mange tilfeller er medisinering en uetisk løsning på et problem som like gjerne kan ha sin forklaring i barnets oppvekstmiljø, sier Idås.

Konsentrasjon og oppmerksomhet er ferdigheter som brister ved alle psykiske lidelser av en viss intensitet, sier spesialisten, som understreker at det i dag ikke eksisterer tester som identifiserer ADHD som en hjerneorganisk lidelse.

- Testene måler godt konsentrasjon og oppmerksomhet, men forklarer ikke årsaken til disse problemene. Et dårlig resultat på disse testene må alltid sees i relasjon til livsbetingelsene som omgir barnet, sier psykologen.

Bivirkninger

Idås har arbeidet med blant annet ADHD i 11 år, og forteller at bivirkninger av godkjente medisiner, som mentale forandringer, søvnproblemer, magesmerter og dårlig matlyst ofte rapporteres.

Medikamentene inneholder det amfetaminlignende virkestoffet metylfenidat som markedsføres i medisinene Ritalin, Concerta og Equasym. Strattera er den siste ADHD-medisinen på markedet, og er ikke et sentralstimulerende middel.

- Vi har ikke endret vår oppfatning av at ADHD-medisinene er relativt trygge legemidler. I 2006 fikk Legemiddelverket tilsammen 46 meldinger om bivirkninger. Av disse var 25 alvorlige og én dødelig. Det viktigste er en god diagnose, god oppfølgning og at man kan plukke opp problemene som måtte kunne oppstå på et tidlig tidspunkt, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Legemiddelverket til Aftenposten.no.