Les også: - De spør om jeg er syk Les også: om at landbruket produserer matvarer av politiske årsaker

---

Sosial- og helsedirektoratet er svært kritiske til dietter der man kutter drastisk ned på karbohydrater over lang tid. - Alle dietter virker på kort sikt når man begynner å slanke seg. Det som er utfordringen, er å holde vekten og samtidig ha et varig, godt kosthold over lengre tid, sier Arnhild Haga Rimestad, avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.

Ulik sammensetning

Myndighetene anbefaler et totalt fettinntak på rundt 30 prosent av energiinntaket, hvor mettet fett ikke bør overstige ti prosent, og transfett begrenses til høyst en prosent av energiinntaket. Anbefalt mengde karbohydrater er mellom 50 og 60 prosent. Da er hvitt sukker medberegnet. Sukker bør imidlertid ikke overstige 10 prosent. Når det gjelder protein, er anbefalt inntak mellom 10 og 20 prosent. Dette er svært ulikt Norsk Senter for Riktig Ernærings diett, der mengden karbohydrater ligger på om lag ti prosent. Karbohydratene består av grønnsaker, bær og nøtter, samt noe frukt. Sukker, hvitt mel og andre kornprodukter er kuttet helt ut. Resten av dietten består av mellom 30 og 50 gram fett og proteiner, avhengig av måltidet.

For lite grønt

Ifølge Haga Rimestad er ti prosent karbohydrater, inklusive grønnsaker, ikke helsemessig forsvarlig på lengre sikt. - Det er ekstremt lite, sier hun. Fra Sosial- og helsedirektoratets side er målet at gjennomsnittsnordmannen skal doble inntaket av frukt og grønt, redusere inntaket av mettet fett og redusere inntaket av hvitt sukker. Reduksjon av sukkerinntaker gjelder særlig barn og unge. - Bakgrunnen for våre anbefalinger er godt dokumentert fra norske og internasjonale studier. Nye, omfattende studier setter spørsmålstegn ved helsegevinsten ved bruk av lavkarbodietter over lengre tid, og viser at personer som spiser lite karbohydrater og mye protein har større risiko for å dø av hjerte – og karsykdommer, sier Haga Rimestad.

- Korn er sunt

Hun viser til at et kosthold basert på de norske myndighetenes anbefalinger reduserer risikoen for blant annet overvekt, diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Hun er i tillegg svært skeptisk til at grove kornprodukter kuttes helt ut. En rekke undersøkelser viser at grovt brød og grove kornprodukter kan minske risikoen for hjertesykdom og type- 2diabetes, og bidra til å opprettholde vektbalansen. - En norsk studie viser at inntak av grove kornprodukter er forbundet med lavere dødelighet av alle årsaker. En tilsvarende studie fra USA viste lavere dødelighet av hjerte – og karsykdommer. Vi har derfor store betenkeligheter med lavkarbodietter som går over lengre tid, sier Haga Rimestad.

Uenig med Foseid

Hun er også helt uenig i Foseids påstander om at landbruket produserer matvarer av politiske årsaker . - Landbrukspolitikken har overhodet ikke noe med næringspolitikk å gjøre. Kornprodukter har vært den viktigste basismaten i flere hundre år, både i Norge og verden, understreker hun. Heller ikke Halvor Holm, førsteamenuensis ved avdeling for ernæringsvitenskap ved universitetet i Oslo, mener lavkarbodietter ikke er nyttig på lengre sikt. - Hadde disse diettene vært halvparten av det de utgir seg for å være, ville man beholdt dem som en løsning. Dersom det hadde vist seg at denne typen dietter er veien å gå, ville vi valgt denne retningen, sier Holm.

Velger bort innholdet

Han erkjenner at studier viser at lavkarbodietter har vist seg å være effektive på kort sikt. Likevel mener Holm det vil gå galt dersom man følger lavkarbodiettene for ekstremt og for lenge. - Ett viktig poeng er at når man velger bort matvarer og har et begrenset kosthold, så velger man i tillegg vekk innholdet i disse matvarene. Hvilke kjøtt-eller fiskeretter kan erstatte c-vitamin i frukt for eksempel? Eller det viktige b-vitaminet i kornvarene? Eller vitaminet k2 i melk som knyttes til benskjørhet? spør Holm. Han viser til at det viktigste man må tenke på når man skal gå ned i vekt, er den totale energibalansen.

Ingen hokus pokus

- Årsaken til overvekt er at inntaket av energi er større enn forbruket. Det er ikke mer hokus pokus enn det, slår Holm fast, og legger til at man ikke må glemme at summen av alle de små tiltakene, som å gå opp eller ned trappene, vil utgjøre en total forskjell. Åslaug Haga Rimestad fra Sosial- og helsedirektoratet støtter Holm. - Fysisk aktivitet isolert har veldokumetert effekt på forebygging på en rekke sykdommer som kreft, muskelsykdommer, hjerte- og karsykkdommer, diabetes og psykisk helse, slår hun fast. Holm legger til: - Vi er alle mennesker. Vi vil gjerne lures, og det nye og spennende fungerer godt i så måte, sier Holm. Serveren som drifter Norsk Senter for Riktig Ernærings hjemmeside var nede i helgen. Den vil være oppe igjen tidligst mandag formiddag.