---

- Barna tar med seg vanene senere i livet. Det krever stor grad av bevissthet å gjøre noe annerledes enn man gjorde hjemme, sier Jeanette Roede. Derfor understreker hun betydningen av å få gode vaner tidlig i livet.

Slankeeksperten mener det norske kostholdet er bra på mange områder, og sier krisemaksimeringen kan gå vel langt.

- Norske barn får generelt nok vitaminer og mineraler, og de har gode måltidvaner. Men vi spiser for mye mettet fett og sukker, og for lite fiber, sier Roede.

Her følger noen av de praktiske rådene hun ga fagfolk under en konferanse om overvekt og fedme blant barn og unge i Oslo onsdag:

Ved bordet:
Voksne har ansvar for hva som serveres, og for å skape hyggelig stemning. Barna har ansvar for hva de vil spise og hvor mye de vil spise.

Kunnskap og interesse:
Skap matglede, la barna delta i matlagingen og snakk om maten. Det er viktig å oppfordre barna til å smake nye ting.

Barnehagens og skolens rolle:
Barn påvirkes av hverandre. Utnytt dette på en positiv måte: La barna prøve nye ting sammen. Server mat som de voksne vil at barna skal like til festlige anledninger.

Festdager:
Vær bevisst på antall «kosedager» i en vanlig uke. Hvor ofte er det bursdager? Hvor mye is, boller, kjeks og saft får barna hos naboer og andre?

Sukker:
Halvparten av sukkerinntaket til norske 4-åringer kommer fra brus og saft, sjokolade og søtsaker. Kroppen trenger ikke rent sukker. Drikk vann som tørstedrikk. Tilsett bær og tørket frukt som søtningsmidler. Gjeninnfør lørdagen som eneste «søtsakdag».

Fiber:
Fiber er bra for fordøyelsen, og gode kilder til fiber er grove brød, kornvarer, frukt og grønnsaker. Fiberrik mat er rik på vitaminer og mineraler. Fiber motvirker også hull i tennene.

Velg grove brød og knekkebrød. Velg kornblandinger med mye fiber og lite sukker. Ha litt havregryn i yoghurten. OBS! Småspiste barn skal ikke ha for grovt brød, da kan de bli mette før de har fått i seg nok energi.

Frukt og grønnsaker:
Norske skoleelever spiser for lite frukt og grønnsaker. Det gjennomsnittlige inntaket i dag er totalt 240 gram, og dette tilsvarer 1 gulrot, 1 frukt og ½ glass juice. De bør ha et inntak av frukt og grønnsaker som tilsvarer 2 gulrøtter, 1 blomkålbukett, 1 potet, 1 banan, 1 eple.

Tilby frukt og grønnsaker! Skjær gjerne opp frukt til frokost og foran barne-tv. Avokado og banan er «verdens sunnest fastfood». Lag «barnesalater» med for eksempel cherrytomater, sukkererter, gulrøtter i staver. Selv om barna ikke spiser salat, la salaten stå på bordet og være et tilbud. Det handler om å innarbeide vaner fra tidlig alder.

Spis minst to porsjoner frukt og minst tre porsjoner grønnsaker hver dag. Små barn trenger mindre porsjoner, men bør lære seg å spise like ofte. Variasjon er viktig.

Velg fett med vett:
Mettet fett er uheldig for hjerte-karsystemet. De store kildene til mettet fett er: Smør og margarin, kjøtt og kjøttprodukter, ost, melk og meieriprodukter. Velg magre meieri- og kjøttprodukter. Eks.; karbonadedeig fremfor kjøttdeig, og kokt skinke fremfor salami.

Flerumettet fett er viktig for vekst og utvikling, og hjerte- og karsystemet. Kilder til sunt fett er fet fisk, tran, vegetabilske oljer, nøtter og mandler.

Velg oljer og flytende margarin. Det flytende fettet er det sunne fettet.

Unngå nøtter som snacks. Dette er saltet og ristet, og det kan fort bli for mye salt for barna. Tilsett usaltede nøtter i maten.

Proteiner:
Norske 4-åringer spiser nok proteiner. Dette er kroppens byggestener, og overskuddet brukes til energi. Gode kilder er: kjøtt, fisk, melk, ost og egg. Men velg de magrere alternativene.

Melk:
Melk er vår viktigste kilde til kalsium og et sterkere skjelett. I gjennomsnitt drikker norske barn nok melk. Men foreldrene drikker stadig mindre melk. Overfører vi disse vanene til barna våre? Et viktig spørsmål blir hva vi erstatter melken med: Er det søte melkedrikker tilsatt sukker? Husk at yoghurt ikke er et måltid alene! Putt i litt korn eller litt frukt.

2 glass helmelk tilsvarer 5,7 kilogram fett på ett år. Velg lettere varianter av melken.

Kunnskapsmangel:
- Ernæringskunnskap er komplisert kunnskap, og kostholdsinformasjon er ofte sprikende og forvirrende. En del foreldre mangler kunnskap om et sunt kosthold, og varedeklarasjonene er ofte mangelfulle, sier Jeanette Roede.

Oppsummering:

Begrens sukkerinntaket, begrens inntaket av mettet fett til fordel for det umettede. Bli bevisst på hvor ofte barna spiser ulike matvarer og ulike retter. De voksne skal servere det de vil at barna skal spise. Hvordan er ansvarsfordelingen ved bordet? Er det barna som styrer?

Begrens de tre P’ene - pizza, pasta og pannekaker. Det er greit en gang i blant, men etter tre dager på rad er det på tide å velge noe annet.

---