Dette kartet viser hvor forskerne har funnet høyest andel av genfeilene som gir arvelig bryst- og eggstokkreft. Norsk gruppe for arvelig kreft vil genteste alle som får disse lidelsene. I en ny artikkel i European Journal of Cancer viser en gruppe ledet av Pål Møller, seksjonsoverlege ved Radiumhospitalet og leder i Norsk gruppe for arvelig kreft, hvor ujevnt brystkreftgenet er fordelt i Norge. Forskerne har koblet rundt 1300 med påvist genfeil til postnumre i Norge og folketallet i kommunen. Kartene viser hvordan noen av de vanligste genfeilene som gir risiko for brystkreft, fordeler seg i landet. - Nesten en fjerdedel av alle tilfellene av eggstokkreft i Rogaland var arvelig og knyttet til etterkommer av tre overlevende etter Svartedauden, som hadde hver sin BRCA1-genfeil, sier Møller. - Betyr det at det er større risiko for å bære på arvelige genfeil dersom du bor i visse deler av landet? - Ja, i utgangspunkt er alle familier med genfeil gamle og har hver sin private BRCA-genfeil. Det er spørsmål om hvor dine forfedre overlevde Svartedauden - hvor du "kommer fra". Vi har nå konstruert én hurtigtest som dekker de fleste hyppige genfeil i landet, og i løpet av året vil vi ha én hurtigtest som undersøker for alle kjente norske genfeil, sier Møller. Hvert år får nesten 3500 norske kvinner diagnosen bryst- eller eggstokkreft. Noen av disse er i familier der søstre, mødre, tanter eller bestemødre har utviklet bryst-og eggstokkreft på grunn av én spesiell type genfeil, kalt BRCA1 (Breast cancer 1). De vet at faren for at sykdommen trolig rammer dem selv, er stor.

Gjelder ikke alle.

Men ifølge overlege Møller gjelder dette langt fra alle. - De fleste med genfeil har ikke slik familie og vet derfor ikke om sin risiko, sier Møller. Blant dem som har genfeilen for arvelig brystkreft og eggstokkreft, vil halvparten være syke når de når midten av 50-årene, og mange syke dør etter få år med dagens behandling. Derfor mener Norsk gruppe for arvelig kreft at alle som får bryst- eller eggstokkreft, bør tilbys gentest, slik at kvinner i familier med genfeil kan få tilbud om forebyggende behandling. Hittil har en bare lett etter genfeil gjennom familiehistorien til de som er blitt syke. - Dagens familier er små, og når genfeilen arves gjennom friske menn, er ikke mønsteret synlig. Familiehistorie påviser under en tredjedel av dem som har genfeil, og de fleste familier med sykdom har ikke genfeil, sier Møller. Dessuten er utredning av familier svært ressurskrevende.

Avslører risikofamilier.

Han anslår at de vil kunne oppdage over 50 nye risikofamilier i året hvis de bruker denne fremgangsmåten. De som får vite at de har arvelig bryst- eller eggstokkreft, blir bedt om å informere resten av slekten. - Vi som steller med disse pasientene, ønsker at de som har slik genfeil skal få adgang til gentest og kunne velge å leve. Vi har dokumentert at pasienten ønsker tilbudet. Tilbudet er innenfor alle etiske og juridiske retningslinjer. Og det er så kostnadseffektivt at det sannsynligvis vil gå med overskudd fordi kostbar behandling av sykdom unngås. Vår målsetting er å forebygge og helbrede, og vi mener at den enkelt selv må få anledning til å velge å leve, sier Møller.