På 90-talletble sykehusene i Norge totalt sett bare rundt tre prosent mer effektive. -Man burde kunne forvente en effektivitetsforbedring på to prosent årlig i enhver sektor, også sykehusene, mener forskningssjef Jon Magnussen ved SINTEF Unimed.Det innebærer at norske sykehus burde blitt 20 prosent mer effektive i tiåret som gikk - i stedet for tre prosent. I dag offentliggjør SINTEF Unimed den nye Samdata-rapporten om utviklingen siste tiår: "Sykehusstruktur i endring."Magnussen mener produksjonsveksten ved norske sykehus er lite imponerende. -Det ligger store muligheter til forbedringer i sykehusenes struktur, organisering, vaktordninger, og så videre. Når vi snakker om effektivitet, snakker vi altså ikke om at personalet skal springe fortere enn de gjør i dag.

Sentralisering

Sykehusene hadde en vekst på 12 prosent - hele 78000 heldøgnsopphold - fra 1992 til 2000.Det går mot en sentralisering av norsk sykehusvesen. Regionsykehusene og sentralsykehusene tar en stadig større del av ressursene.Regionsykehusene er vinnerne i kampen om sykehus-Norges driftsmidler gjennom 90-tallet. Andelen regionsykehusene fikk fra den totale pengepotten, økte med to prosentpoeng fra 1992 til 2000, fra 27 til 29 prosent av driftsmidlene til norske sykehus. Men regionsykehusene har så å si ikke økt sin andel av sykehusenes samlede produksjon. Både i 1992 og i 2000 sto regionsykehusene for ett av fire heldøgnsopphold.Heller ikke en kraftig økning i antall leger med nesten fire prosentpoeng (fra 32,6 til 36,4) ved regionsykehusene ser ut til å påvirke antall heldøgnsopphold. Regionsykehusenes andel av sykepleierårsverkene har økt med tre prosentpoeng i samme periode.Også ved sentralsykehusene har ressurstilgangen økt både i form av penger og personell i samme periode. Lokalsykehusene, derimot, får stadig mindre penger, mindre personell og færre behandlede pasienter.

Gapet større før

-Regionsykehusene er faktisk blitt bedre: Spriket mellom ressurstilgang og effektivitet var enda større tidligere. Men det er klart at økte ressurser ikke har gitt tilsvarende uttelling i antall behandlede pasienter, sier Magnussen.Noen entydig forklaring på hvorfor det er slik, har den erfarne sykehusforskeren ikke.-Sykehusene selv vil si at det er fordi de behandler mer kompliserte sykdomstilstander enn de mindre sykehusene. Det er nok bare en del av forklaringen, sier Magnussen.Regionsykehusene er store, til dels tungrodde organisasjoner som det ikke er enkelt å drive effektivt.Også det gullkantede lønnsoppgjøret for sykehuslegene i 1996 var med på å øke sykehusenes kostnader.-Er sentraliseringen en villet utvikling?-Den er nok det, uten at dette er spesielt tydelig uttalt. Sammenslåingen av flere lokalsykehus til ett sykehus som for eksempel i Østfold, er et godt eksempel, sier Magnussen.Han legger til at nettopp slike sammenslåinger også er noe av forklaringen på at sentralsykehusene får mer ressurser nå enn tidligere.Rapporten avslører også at det er forskjeller i effektiviteten på sykehusdriften mellom de fem helseregionene. Helseregion Øst og Helseregion Nord kommer dårligst ut.-Rikshospitalet, med mye avansert og ressurskrevende behandling, er med på å trekke effektiviteten ned i øst. I Nord er det naturlig å tenke at store avstander gjør at flere pasienter blir lenger på sykehus enn i andre regioner, sier Magnussen.

Lover bedring

Etter nyttår overtar staten sykehusene, som skal drives av fem regionale helseforetag. -Når fylkesgrensene for sykehusene rives ved årsskiftet, bør vi i løpet av tre-fire år ha klart å ta ut en gevinst i form av økt effektivitet. Dette skal vi få til, lover Paul Hellandsvik, administrerende direktør for ett av helseforetagene, Helse Midt-Norge.