Stridens navnløse dråper

Mens det i Norge er vanskelig å fremskaffe donorer, ser Aftenpostens utsendte en jevn strøm av vanlig utseende danske unge menn ankomme til Cryos i Århus. I resepsjonen til denne internasjonale sædbanken, som leverer til seks norske sykehus, fremviser de "navnløse" menn sine ID-kort med bilde og nummer. De mottar en glassbeholder på et pappbrett. Setter seg og venter på sin tur i Herre-rommet.I det åpne landskapet råder dansk hverdagsstemning. Vi kunne like gjerne befunnet oss i en dansk frisørsalong. Men mennene rundt oss er ikke her for å få stusset sveisen. De venter på å avgi sæd. Noen stirrer ut i luften. Andre titter i blader. Av alle ting er det tidsskrifter med vitenskapelige og økonomiske temaer som bys donorene i ventetiden.I rommet merket med det internasjonalt gjenkjennelige symbolet for Herrer, er litteraturen ikke av vitenskapelig karakter. Den består av lett forståelige ponografiske billedblader. En vegg prydes av en naken ung dame med vått hår og våt kropp. Over den sorte sengebrisken med lysegrønt papirlaken henger et bilde av en hval! Trolig en spermasetthval, dette. Her er vask, toalett, tørkerull, avfallskurv og kunstige blomster. Også innrammede regler den besøkende skal følge under oppholdet. Som at man ikke må bruke såpe når penis vaskes før sædavgang.I begynnelsen opplevde Hans det litt vanskelig å skulle avgi sæd på kommando, så å si. Men forteller at han raskt vente seg til dét. Nå har biokjemi-studenten vært donor i et halvt år.-Det var også litt flaut å sitte og vente sammen med andre på min tur til å ejakulere. Men det hjalp at de ansatte er profesjonelle og greie. Stemningen her er avslappet, som du vel merker. Jeg gjør dette for pengenes skyld. Men det føles godt å vite at jeg hjelper barnløse. Som å gi penger til nødstilte, på en måte.-Hvilke tanker gjør du deg om at du blir far til mange barn du aldri vil bli kjent med?-Det opplever jeg ikke som problematisk. Men om det skulle bli slutt på sædgivers anonymitet, ville jeg helt sikkert sluttet som donator. Jeg vil ikke bli oppsøkt av eventuelle donorbarn senere i livet.-Har du fortalt noen at du er donor?-Ja, mine nærmeste vet det, foreldre og søstre.-Ønsker du deg egne barn?-Ja, når den tid kommer. Absolutt. Hovedgrunnen til at jeg kom hit første gang, var ønsket om å sjekke min sædkvalitet. Og om alt var i orden med meg i så måte, forteller Hans.Noen av donorene vil snakke med Aftenpostens utsendte, andre vil det ikke. Studenten Knud (24) så en Cryos-annonse i et blad. Han har vært donor i to år. Også Knud leverer sæd for pengenes skyld. I fjor tjente han 20 000-25 000 skattefrie kroner. Antall besøk varierer. Noen uker er han her opptil tre ganger.-Jeg synes det er fint å gi mitt bidrag til barnløse. Men om donors anonymiteten oppheves, ville jeg ikke vært her. For meg er anonymiteten helt klart avgjørende for at jeg gjør dette.-Hvor mange barn tror du det er blitt av dine besøk i rommet bak oss?-Det vet jeg ikke. Og det er ikke problematisk for meg å tenke på. Greit nok å spre sine gener. Her forteller de ikke oss donorer om det blir barn av hva vi leverer. Her vet de heller ikke hva donorene heter.-Hva sier kjæresten om at du er donor?-Det er greit for henne så lenge det ikke går ut over vårt forhold.Også Knuds første besøk på Cryos skyldes at han ville ha undersøkt sin sædkvalitet, og om han var sunn og frisk.-Første gang var jeg mest nervøs for hvordan jeg ville rearere hvis jeg hadde dårlig sædkvalitet, eller om jeg var steril. Som donor må du først gjennom grundige legeundersøkelser. Dessuten undersøkes vi for sykdom hver tredje måned.Ved Cryos Internasjonal Sperm Bank kunne man ikke ha praktisert uten donors anonymitet. Ifølge en spørreundersøkelse blant sædbankens vel 200 aktive donorer svarte åtte prosent at de ville fortsette selv om de ikke var sikret anonymitet. Hovedandelen av de åtte prosentene er etniske donorer med ikke-dansk bakgrunn.Knud ber oss unnskylde. Det er hans tur i rommet bak oss. Etter at dansken har gjort det han er der for å gjøre, kommer han ut. Leverer sin beholder med nytt innehold og sitt gamle nummer til damen bak resepsjons-skranken. Knud hilser oss farvel. Damen leverer Knuds gener til sjeflaborant Thomas Ebbesen, som plasserer sæden i hva som kalles strå, men som er tynne glassrør. Disse forsegles i begge ender etter at de utstyrt med nødvendige opplysninger som donor-nummer og sædbank-navn.Neste trinn er å plassere stråene i digre tønner hvor sæden fryses ned. Men før nedfrysning gjennomgår sæden en spesiell behandling, hvor sædcellene bl.a. dehydreres. Derved unngår man at sædcellene sprenges av isdannelsen. Etter frysning skal sæden stå i HIV-karantene i minst seks måneder, før den danske sæden transporteres i spesialemballerte nitrogenkasser til sykehus, klinikker og privatpraktiserende leger rundt om i verden.I gangen, på vår vei opp trappene i den røde mursteinsbygningen i Vesterport 3, blir vi ønsket velkommen av en ung dame med et brett fullt av høye smale vinglass. Innenfor nipper man selskapspyntet til det festsprudlende innehold. Danskene vet å skape goodwill for sin internasjonale nisje-eksport! Men noe er galt. Vi er blitt fortalt at Cryos, som eksporterer sæd til 30 land, bruker donorer i aldersgruppen 18 til 50 år. Og at de aller fleste er unge studenter. Men her ser vi få menn under 50. Vi er på vei inn til jubileumsfeiring i de danske menighetsråd.Sædbanken er i etasjen over. Der får vi en mer nøktern mottagelse av gründer og "bankdirektør" Ole Schou (47). Som i sin tid hadde en drøm. Som ikke ville slippe.-Jeg drømte om innfrosne sædceller. Kunne ikke glemme det kjølige bildet. Noen år senere hadde jeg et ærend på statsbiblioteket. Der spurte jeg også om de hadde litteratur om frossen sæd. Det forelå en lang litteraturliste. Jeg leste og leste. Temaet ble en besettelse. Vet ikke hvorfor jeg ble så grepet, men opplevde temaet som spennende. Som økonom og god kjøpmann tenkte jeg at jeg kunne bruke dette kommersielt. Jeg samlet alt jeg lærte i en stor rapport. 2. august 1987 stiftet jeg Cryos sammen med fire leger.-Vi kan bare bruke under ti prosent av donorkandidatene. Sæden må nemlig være spesielt eksplosiv og livskraftig for å overleve frysemetodene vi benytter. Gjennomsnittlig leverer donorer to ganger pr. uke. Normalt skal donorene ha to til tre dagers avholdenhet. Det har med sædkvalitet å gjøre.Donorsæd som benyttes i Norge, kan være dansk. Rikshospitalet har for eksempel gitt opp å skaffe norske donorer. Sykehuset får sin donorsæd fra Ole Schous danske sædbank.-Hvor mange norske barn med dansk donorfar tror du din eksportvirksomhet har bidratt til?-Nærmere 1000 barn. Cryos har levert sæd til Norge siden 1992. Vi leverer til Rikshospitalet og til sykehuset i Tromsø, Trondheim, Haugesund, Østfold og til Haukland sykehus.Schou registrerer at Cryos leverer mindre sæd til Norge år for år.-Hvorfor?-Noe fasitsvar har jeg ikke. Men det må være på grunn av den nye behandling som kom til Norge i 1996/97, nemlig mikroinseminasjon eller ICSI (intra cytoplasmatic sperm injection), hvor menn med selv meget dårlig sæd, kan hjelpes. Man skal finne og injisere én sædcelle i egget (utvidet prøvcerørsbefruktning). På Cryos kaller vi det for "survival of the poorest". -Din sædbank har sædgivere med forskjellig etnisk bakgrunn. Kan et ektepar i Tromsø få et barn med arabisk donorfar?-Ikke hvis de ikke har bedt om det. Som du selv har sett, utstyres stråene med informasjon som forhindrer forveksling.Om Stortinget vedtar å oppheve donorers anonymitet, spår Ole Schou hva han kaller fertilitets-turisme fra Norge. Også risikofylte besøk på det "grå" markedet hvor privatpersoner tilbyr sin service.Sædbank-direktøren er vel kjent med argumentene i den norske politiske debatt om å oppheve donors anonymitet. Også med uttalelsene om at barns rett til å kjenne sitt opphav, er en grunnleggende menneskerettighet. Og at det ikke er en menneskerett å få barn.-Det henvises formodentlig til FNs Barnekonvensjons artikkel 7, som ofte blir feilanvendt i denne sammenheng. Barnekovensjonen nevner intet om de genetiske foreldre. Dét har aldri vært meningen. Dét vil være umulig å gjennomføre. Og dét vil ikke være til barnets tarv! Hva med barn som er resultat av ekteskapelige sidesprang? Er det en menneskerett for disse barna å få opplyst at den faren de bor sammen med ikke er deres biologiske far? Mellom fem og åtte prosent av danske barn er ikke genetisk relatert til den far de tror de har.-Hvordan vet du det?-Blant annet fra eksempler hvor nyresyke barns blod- og vevstyper sammenlignes med foreldrenes for å undersøke om disse kan være organdonatorer. En undersøkelse av blodtyper i en engelsk skoleklasse - og av barnas fedre, viste at ca. en trdejedel ikke kunne være genetisk relatert, sier Schou. Sæd-eksportøren mener det ikke er tilfeldig at romerne allerede for 2500 år siden vedtok "pater est"-regelen: at den som er gift med kvinnen, er barnets far.-Det vil være katastrofalt at røre ved denne faderskabslovenes grundlov.