Les også:
Medisinering mot ADHD er "ikke svaret"

Ny veileder for pasienter

13. desember 2006 rykket politiet i kystbyen Hull i Massachusetts, USA, ut etter en 911-oppringning. I huset i Lynn Avenue finner politiet en fire år gammel jente død, liggende ved siden av sengen til foreldrene sine.

Jenta heter Rebecca Riley.

Obduksjonen viser at lungene hennes er fulle av væske. Hun har de siste ukene fått tre medisiner mot psykiske lidelser. I Norge har de navn som Catapressan, Orfilil og Seroquel.

A-magasinet forteller fredag historien om jenta som fikk diagnosen ADHD som toåring, og som treåring fikk diagnosen bipolar lidelse. Som fireåring er hun død - medisinert ihjel.

Les også: Ekspertene er uenige om bruken av ADHD-medisin blant barn og unge

Forgiftet?

Saken har skapt stor debatt i USA. Døde jenta fordi foreldrene forgiftet henne, eller fordi psykiatrien anbefaler stadig tyngre medisinering av barn?

Politiet legger foreløpig all skyld på foreldrene, som nå er fengslet, og rettssaken er planlagt til høsten.

Hyperaktiv

I et intervju med amerikanske 60 Minutes forteller jentas mor, Carolyn Riley, at Rebeccas problemer begynte da hun var to år.

Hun tok henne til en psykiater fordi hun hadde søvnproblemer og virket hyperaktiv. Psykiateren fastslo at Rebecca var mer enn normalt aktiv.

Se intervjuet med Rebecca Rileys mor på 60 Minutes.

Også i Norge

I USA har bipolar lidelse erstattet ADHD som barnepsykiatriens raskest voksende diagnose. Nå har diagnostiseringen av "BP-barn" også startet i Norge.

Les også: - Mange får feil diagnose

- Internasjonal psykiatri er enormt påvirket av USA. Det som skjer der, kan ofte observeres i norsk psykiatri noen år etter. Det som skjedde med Rebecca, kan også skje i Norge om vi ikke gjenreiser den kritiske debatten om psykiatri og medikalisering, sier Tor-Johan Ekeland, professor i sosialpsykologi ved Høgskolen i Volda til A-magasinet.

Risiko for rusmisbruk

Psykiater Anne Udal ved Sørlandet sykehus har drevet et forskningsprosjekt om bipolar lidelse siden 2004. Hun mener barnediagnosen bør tas mer i bruk i Norge.

- Noen alvorlig syke barn og ungdommer i mitt prosjekt hadde svært god nytte av stemningsstabiliserende medikasjon slik at de kunne fungere i forhold til skole, jevnaldrende og familie. Det var til dels umulig uten medikamentell behandling, sier hun.

- Min motivasjon er å hjelpe barn med store lidelser. Langvarig ubehandlet bipolar lidelse medfører økt risiko for rusmisbruk, funksjonssvikt og selvmord. Derfor er det viktig å behandle, selv om det hadde vært lettere å toe sine hender og si at dette vil jeg ikke ha noe med å gjøre, sier hun.

Les mer om debatten rundt bipolar lidelse hos barn i A-magasinet fredag.

Bør det være en nedre grense for når barn skal kunne få diagnosen bipolar lidelse, og medisineres for dette? Si din mening i kommentarfeltet til høyre.