Nye regler for tilsetningsstoffer i mat

De nye reglene kommer som følge av at Stortinget i januar i fjor vedtok at Norge skal følge EU-reglene på området matsminke.Det siste året har Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) utarbeidet de norske endringsforskriftene som formelt trådte i kraft like før jul.- Det er snakk om en rekke tilsetningsstoffer. Stort sett er dette helt uproblematiske stoffer, men noen av dem har vi jo gått en runde med EU om, sier avdelingsdirektør i Folkehelseavdelingen i Helsedepartementet Sissel Lyberg Beckmann til NTB.Det gjelder en del av de syntetiske fargetilsetningsstoffene, søtningsstoffet cyklamat og nitritt/nitrat som tilsettes kjøttprodukter.

Ikke behov for nitritt

Når det gjelder nitritt har norske myndigheter lagt seg på EU-direktivet, men støtter Danmark som er gått til sak mot EU-kommisjonen for å få reduserte mengden tillatt nitritt. Foreløpig er det lite som tyder på at norske kjøttprodusenter vil endre sine innarbeidede rutiner når det gjelder nitrittilsetning.- Det er gode rutiner i norsk kjøttbransje, og den skulle ikke ha behov for å bruke mer nitritt som konserveringsmiddel, sier førstekonsulent Anders Tharaldsen i SNT.Han tror det blir fargestoffene som det blir vanskeligst å holde kontrollen med.- Trolig vil vi se mer fargerikt godteri i tiden fremover. Jeg tror det blir den mest direkte konsekvensen av de nye EU-forskriftene. Det importeres haugevis av godterier til Norge og flere produsenter har vært på oss i lang tid for å få importere. Nå kan de det, sier Tharaldsen.SNT sier vil følge utviklingen på det norske tilsetningsmarkedet nøye framover, men det er lite norske myndigheter kan gjøre så lenge produsentene holder seg innenfor forskriftene.For søtningsstoffet cyklamat gjelder de gamle norske reglene foreløpig. Nyere forskning har overbevist EU-landene om at de bør endre sine egne regler og redusere tillatt mengde av dette stoffet. EU arbeider med saken.

Verst for barna

En av dem som har fulgt utviklingen av tilsetningsstoffer nøye gjennom mange år er forfatteren og NRK-journalisten Tron Soot-Ryen. Han har nylig skrevet en ny utgave av boken "E-nummer i maten" - Boken for deg som vil vite hva du spiser.- De nye forskriftene er verst med hensyn til barna som spiser en mengde kunstige søtstoffer. Sannsynligvis er norske barn de i verden som får i seg mest av slike stoffer, siden de ligger på Europatoppen i konsum av godterier og brus, sier Soot-Ryen til NTB.Han mener at mange av matvarene inneholder mer tilsetningsstoffer enn det som er deklarert på forpakningen og kontrollene med produsentene er altfor få.- Sjansen for å bli tatt hvis man jukser med tilsetningsstoffer er minimal, mener han.Han tror ikke produsentene endrer sine vaner før kundene begynner å etterspørre produkter med færre E-nummer.- Kunden har jo fortsatt en liten valgmulighet. Vi kan studere varedeklarasjonene og velge de produktene som har færrest E-nummer. Men det krever at forbrukerne engasjerer seg litt. En tommelfingerregel er at hvis det står listet opp en rekke E-nummer på matvaren, finn heller en annen. Se også på fargen på produktet. Er kjøttproduktet veldig rødt, er det tilsatt fargestoffer. Blått godteri bør man unngå. Hvis alle sluttet å kjøpe for eksempel blått godteri, ville produsenten også slutte å lage det, sier Soot-Ryen.

(NTN-Bodil Stein)