En stor forskningsundersøkelse som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet New England Journal of Medicine denne uken, viser at en diett bestående av ubegrenset med fett, men få karbohydrater, er mest effektiv for å gå ned i vekt. Dette er nøyaktig det motsatte av hva norske myndigheter anbefaler gjennom sine kostholdsråd. Dr. Iris Shai ved Ben-Gurion Universitet i Israel er hovedforfatteren bak studien som er utført i samarbeid med forskere fra Harvard University i USA, Universitetet i Leipzig, Tyskland, og Universitetet i Western Ontario, Canada. Les hele forskningsrapporten her

Tre testgrupper

Over tre hundre overvektige personer ble fulgt av forskerne over to år. Personene ble delt inn i tre grupper som fulgte hver sin diett. En gruppe spiste fettfattig mat, den andre fulgte en middelhavsdiett med mye grønnsaker og umettet fett, mens den tredje gruppen fikk spise så mye fett og proteiner de ville, men svært lite karbohydrater. Den tredje gruppen fikk dessuten spise så mange kalorier de ville, mens de to øvrige gruppene måtte begrense kaloriinntaket. I gjennomsnitt gikk slankerne i gruppe én ned mindre enn tre og en halv kilo, de i gruppe to fire og et halvt kilo, og deltagerne i gruppe tre gikk ned fem og et halvt kilo på to år. Gruppen som spise lavkarbodietten, gruppe tre, gikk mest ned i vekt, og de som spiste fettfattig hadde den minste reduksjonen. Minimalt med karbohydrater er essensen i den kjente og kontroversielle Atkins-dietten så vel som Fedon Lindbergs diett, som er av nyere dato.

Karbo viktig for kolesterolet

Gruppe tre senket dessuten blodfettet mer enn de som spiste fettfattig, og de fikk bedre kolesterolverdier. Det viste seg dessuten at de som spise lite karbohydrater fikk i seg like få kalorier som de andre gruppene gjorde, selv om de ikke var nødt til å begrense inntaket sitt. Dietten som var minst effektiv mot overvekt og som i tillegg hadde minst effekt på blodverdiene, var den fettfattige. Kostholdsråd fra norske myndigheter går ut på at man bør redusere fettmengden, og at maksimalt 30 prosent av det totale energiinntaket bør komme fra fett.

- Oppdaterte kostråd

Fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Hilde Heimly, mener kostholdsrådene er oppdaterte. - Norske næringsstoffanbefalinger utvikles i samarbeid med de andre nordiske landene, og oppdateres med noen års mellomrom. All ny, solid medisinsk litteratur blir tatt i betraktning, og det er disse anbefalingene kostholdsrådene bygger på, sier Heimly. Hun sier at undersøkelsen til Dr. Iris Shai sammen med annen aktuell forskning sannsynligvis også vil vurderes ved neste korsvei, men at kostrådene ikke endres på bakgrunn av enkeltpublikasjoner. - Kostholdsrådene er på ingen måte særnorske, og de er oppdatert og tar hensyn til internasjonale rapporter. Anbefalinger og råd bygger aldri på resultater fra en enkelt studie men på en total vurdering av mange forskjellige typer studier, sier Heimly Hun understreker dessuten at bare to kilo skiller den gjennomsnittlige vektreduksjonen i den «beste» og den «dårligste» av testgruppene.