Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Slått ut av maten

17. mai i fjor spiste Jeanette Høgli Richardsen (25) en pølse. Det skulle hun ikke ha gjort.


Ferie med etterdønninger

Nettprat: Gode råd mot matforgiftning

– Jeg trodde det var omgangssyke. Vi som feiret 17. mai, snakket nemlig sammen om at de pølsene vi spiste, ikke ble oppbevart under helt optimale forhold, sier Jeanette Richardsen.

Omgangssyken ga seg ikke, og etter toalettbesøk 25–30 ganger i døgnet i fem døgn kom hun seg til lege. Hun ble sykmeldt, fikk resept på antibiotika og dro på hyttetur. Men plagene ga seg ikke, og smertene var helt forferdelige. Det skulle ennå ta tre uker før hun fikk det første hintet om at hun hadde fått ulcerøs kolitt, kronisk tarmsykdom.

Latent sykdom

Lege Roar Trondstad er spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer på Lovisenberg Diakonale Sykehus.

– Matforgiftning eller omgangssyke kan utløse kroniske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt eller Chrons sykdom hos mennesker som er disponert for disse sykdommene. Ofte har de som rammes, hatt vage symptomer tidligere uten at de egentlig har reagert på det, forteller han.

Hvis en diaré etter en matforgiftning ikke går over etter seks–syv dager, kan det være tegn på at en kronisk sykdom er under utvikling. Antibiotika brukes vanligvis for å få bukt med en standhaftig diaré fordi den kan føre til uttørking og i verste fall nyresvikt. Hos mennesker med latent Crohns eller ulcerøs kolitt kan antibiotika være et tveegget sverd: Samtidig som den dreper onde bakterier, rydder den vei for ugunstige bakterier som kan gi vedvarende diarésykdom, som i sin tur kan utløse Chrons og ulcerøs kolitt. I dag er det ikke mulig å finne ut på forhånd hvem som vil utvikle sykdommene.

Store konsekvenser

Sykdommen har snudd opp ned på mye i Jeanettes liv. Hun er blitt mye mer sårbar fordi immunforsvaret er svekket, en vanlig forkjølelse kan slå henne ut. Sykdommen kan variere svært fra person til person, derfor har hun brukt mye tid på å finne ut hva hun kan og ikke kan spise. Nå består dietten hennes av fisk, vann, fiber, frukt og grønnsaker. Rødt kjøtt har hun ikke rørt etter at hun ble syk. Hver syvende uke tilbringer hun fire timer på Aker sykehus for å få medisin satt intravenøst. I uken før hun får påfyll er hun stort sett dårlig og utslått fordi forrige dose er i ferd med å miste virkning.

Det siste året har Jeanette måttet endre på mye, men hun har også kommet en lang vei i å akseptere sykdommen. Hun har bestemt seg for at hun skal ha sykdommen, sykdommen skal ikke få henne.

Kjenner sin fiende

– Den første sommeren var verst. Det som begynte med pølsespising på 17. mai, endte med at jeg besvimte hos en venninne jeg besøkte i Trondheim to uker senere. Da hun fikk meg til legevakten, var jeg så dehydrert og forvirret at jeg ikke kunne gjøre rede for meg. Jeg havnet på overvåkingen med intravenøst i fem dager og deretter på gastrologisk avdeling, der de for første gang sa at jeg antagelig måtte leve med sykdommen resten av livet. Etter det bar det til Aker sykehus hvor jeg til slutt fikk bekreftet at jeg har ulcerøs kolitt, sier hun, og legger til:

– Landsforeningen mot Fordøyelsessykdommer har vært til uvurderlig hjelp. Første gang jeg var på ett av deres møter, ble jeg fylt av energi og pågangsmot. Det var flott å møte andre som hadde samme sykdom. Vi har egen ungdomsgruppen som arrangerer sosiale treff, og som jeg leder her i Oslo.


For kontakt:

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
c/o FFO, Smågruppesekretariatet
Postboks 4568, Nydalen, 0404 Oslo

http://www.lmfnorge.no/

Telefon: 88 00 50 21 - 88 00 50 31


Les også

Siste fra seksjon

Varm mat må varmes godt, høy temperatur tar knekken på bakterier. Varm mat skal kjøles hurtig ned. Restemat skal ikke stå og lunke på en kokeplate. Kniv og skjærefjøl må vaskes mellom de ulike mattypene du jobber med. Ikke-desinfisert drikkevann, upasteurisert melk og matvarer som ikke er varmebehandlet, kan være bakteriebomber. Rene kjøttstykker som biff må være godt stekt på overflaten. Kjøkkenkluten er en bakteriefelle. Vask den ofte på minst 60 grader eller legg den i klor. Bytt klut ofte. Klarer du deg ikke uten egg når du er utenlands, så spis det hardkokt. Vask hendene etter toalettbesøk og før måltider. (Kilde: Seniorrådgiver Berit Tafjord Heier, Folkehelseinstituttet).

Ved matforgiftning danner bakterier giftstoffer i tarmen. Vi blir syke 8–24 timer etter at vi har spist. Vanligvis er sjauen over etter et døgn. Matinfeksjoner slår inn opp til 72 timer, og plagene varer i fem–seks dager. Det er svært viktig å få i seg nok væske. Dehydrering kan gi nyresvikt. (Kilde: Seniorrådgiver Berit Tafjord Heier, Folkehelseinstituttet).

Salmonellose (salmonellarelaterte sykdommer) er en av de vanligste formene for matinfeksjon i Norge. I 2003 ble det rapportert om 924 tilfeller, og i fjor 1262 tilfeller av sykdommene. 70–80 prosent av oss blir smittet i utlandet, resten blir syke her hjemme. (Kilde: MSIS-statistikk og Berit Tafjord Heier, Folkehelseinstituttet)

Relaterte bilder

- Jeg trener på SATS og spiller innebandy for å holde kroppen sterk, sier Jeanette H. Richardsen. Trening hjelper henne å takle smertene, styrke immunforsvaret og gi henne påfyll av energi. FOTO: THOMAS FLOYD

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer