– Mobberne tok fra meg livet mitt og yrket mitt. Jeg er krenket som menneske og påført store traumer, sier Bitte Vatvedt.

Vi møter henne hjemme i den lune stuen noen få hundre meter fra hennes tidligere arbeidsplass. I 36 år har journalisten Bitte Vatvedt levd og åndet for NRK. Etter flere år med mobbing og trakassering forsøkte hun å ta sitt eget liv. Da ringte advokaten hennes til arbeidsgiveren og sa at nå måtte de trå varsomt. Like etter fikk Bitte Vatvedt oppsigelsen i posten.

Konflikten endte i retten. I juni 2006 fikk Bitte medhold på alle punkter i Oslo tingrett. NRK ble dømt for usaklig oppsigelse og mobbing.

–Det var en lettelse å bli trodd, sier Vatvedt.

NRK anket imidlertid dommen til lagmannsretten.

Det er gjort lite forskning på omfanget av mobbing i Norge, men ekspertene anslår at rundt fem prosent av alle i arbeidslivet blir mobbet årlig. Det tilsvarer rundt 100000 personer. En norsk undersøkelse viser at 40 prosent av arbeidstagerne som har vært utsatt for trakassering, har tenkt på selvmord. Tilsvarende andel blant befolkningen generelt er syv prosent.

Alvorlig.

–Å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen er veldig alvorlig. Vi slår nå fast at dette kan få alvorlige konsekvenser, og at mobbeofre lider lenge etterpå, sier psykolog, førsteamanuensis og seniorforsker Lars Glasø, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Sammen med kolleger fra forskningsgruppen for arbeidsmiljø, ledelse og konflikt (FALK) står han bak en unik undersøkelse som i dag offentliggjøres i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Studien dokumenterer at mobbing i arbeidslivet kan føre til såkalt posttraumatisk stresslidelse (PTSL). Det er en diagnose som vanligvis er knyttet til personer som har vært i krigen eller har vært utsatt for store ulykker og som har fått store fysiske skader.

–Nå ser vi at også psykiske traumer har en sterk innvirkning, sier Glasø. PTSL gir seg uttrykk i at personene ofte blir hyperaktive, urolige og engstelige. Tanker og følelser rundt traumet de har opplevd, melder seg igjen og igjen. Ofrene isolerer seg fra det sosiale livet fordi de forsøker å unngå situasjoner som kan fremprovosere disse ubehagelige følelsene og tankene.

Uten håp.

For Bitte Vatvedt begynte det med små tegn på at hun ikke lenger var ønsket. Hun ble oversett, hun ble ikke lenger satt på de spennende jobbene. Etterhvert kom beskyldninger mot henne fra ledere, beskyldninger hun ikke kjente seg igjen i.

–Det pågikk i flere år. Langsomt brytes selvfølelsen ned. De fjerner alt håp. Uten håpet kan du ikke leve. Nå lever jeg av plikt til mine omgivelser, sier Vatvedt.

Det hun har vært igjennom, har vært en stor belastning for hele familien. To døtre og en ektemann har stått i dette sammen med henne.

Forskerne i Bergen har forsøkt å forklare hvorfor mobbing på arbeidsplassen har så voldsomme konsekvenser.

–Personer som er mobbet, blir rystet i forhold til antagelsen om at verden er et godt sted å være, og at verden er meningsfull og rettferdig. Når man blir utsatt for mobbing, rystes man i sine grunnholdninger rundt dette, og selvbildet brytes ned, forklarer Glasø.

Kan skje alle.

–Er mobbeofre på noen måter annerledes enn andre arbeidstagere?

–To av tre er ikke det. I praksis kan derfor de aller fleste av oss bli mobbeofre, sier Glasø.

Han påpeker at det er noe i arbeidsmiljøet som tillater at det skjer, og at det er arbeidsgivers klare plikt å forhindre det og eventuelt rydde opp og ta ansvar hvis det har skjedd.

–Arbeidsmiljø og ledelsespraksis betyr mye. Ikke minst fordi mer enn halvparten av mobberne er ledere, sier Glasø.

Han understreker at det er forbudt med trakassering, og at man ikke skal utsettes for noe som kan gå ut over ens verdighet, integritet og helse på arbeidsplassen.

–Det er arbeidsgivers ansvar å påse at det ikke skjer, sier Glasø.

Kjenner seg igjen.

Bitte Vatvedt kjenner seg godt igjen i det som beskrives i den nye undersøkelsen om utvikling av et negativt syn på verden. Hun legger heller ikke skjul på at hun var en person som sa ifra. Men hun var ikke alene.

–Andre kolleger er også blitt utsatt for mobbing, hevder hun.

Fysisk smerte.

–Tap av verdighet gir en fysisk smerte som sitter i hele kroppen. Jeg kjenner den hele tiden, dag og natt. Den slipper ikke taket. Jeg står fortsatt i et mørkt rom og kommer ikke ut, forteller Vatvedt.

Arbeidsgiverens anke til lagmannsretten endte med et forlik i januar 2007. En hemmelig avtale ble undertegnet. Bitte Vatvedt fikk penger, men mistet yrket.

–Vi ønsker ikke å kommentere denne saken, sier kommunikasjonsdirektør Sigurd Sandvin i NRK.

Vatvedt anbefaler ingen å gjøre som henne og gå rettens vei.

–Det er en så stor belastning at det ikke er verdt det. Navngitte personer fikk sitt, men det får ingen konsekvenser for dem i det hele tatt. De kjøper seg fri fra sine ugjerninger. Hemmelige sluttavtaler beskytter dem som trakasserer. Som arbeidstager står du helt uten beskyttelse.

–Er du bitter?

–Ja, det er jeg. Forbannet og bitter. Jeg har jobbet i NRK i 36 år. Min identitet lå jo der. Lederne som krenket meg, er dømt, men går fri. Jeg må bære belastningen etter deres feilgrep, kanskje hele livet. Det er tøft å reise seg igjen.