-
Hos legemiddelfirmaet Schering-Plough på Eiksmarka utenfor Oslo, er naprapat Guy Robert Giltun i ferd med å akuttbehandle den verkende armen til markedskoordinator Silje Hansen Kjenseth. I tre år har bedriften valgt å bruke naprapat for å behandle og forebygge muskel- og skjelettlidelser hos sine ansatte. FOTO: Sara Johannessen/ScanpixFOTO: Johannessen, Sara
Kjemper mot kvakksalverstempel
Naprapatene lei av å bli sidestilt med healere og spåkoner.
Vil selge Snåsa-vann
SV-Ballo tror at bønn kan stoppe blødninger
Landets naprapater og osteopater er lei av at myndighetene sidestiller dem med healere og spåkoner. De håper nye kriterier for autorisering av helsepersonell kan få dem ut av «alternativsekken».
Hos legemiddelfirmaet Schering-Plough på Eiksmarka utenfor Oslo, er naprapat Guy Robert Giltun i ferd med å akuttbehandle den verkende armen til markedskoordinator Silje Hansen Kjenseth. I tre år har bedriften valgt å bruke naprapat for å behandle og forebygge muskel- og skjelettlidelser hos sine ansatte.
Naprapater gir behandling i skjæringspunktet mellom fysioterapi og kiropraktikk. Men mens de to sistnevnte gruppene er autoriserte som helsepersonell, regnes naprapatene som alternative behandlere. Pasientene får dermed ikke refusjon, og det gjør det vanskeligere for leger å anbefale behandlingen. Naprapatene får heller ikke lov til å markedsføre at behandlingen har effekt.
Verneombud Sissel Frønes i Schering-Plough sier hun er synes det er merkelig at naprapati regnes som alternativ behandling, og sier bedriften foretok en bevisst avveining før de valgte naprapat.
- Vi synes de gir det bredeste tilbudet. De ansatte er kjempefornøyde, og vi tror det bidrar til å holde sykefraværet nede, sier Frønes til NTB.
I sekk med Snåsamannen
Naprapatene sier de føler seg behandlet som kvakksalvere av myndighetene.
- Vi havner i samme kategori som Snåsamannen, healere og spåkoner, sier Giltun, som også er leder i politisk komité i Naprapatforbundet.
Her finner du oversikt over 200 forskjellige alternative behandlingsmetoder.
To andre grupper som kjemper for autorisasjon innen samme «familie», er osteopater og manuellterapeuter.
De tre fikk alle nei på sine søknader om autorisasjon i 2005. Hovedargumentene mot naprapatene og osteopatene var at utdanningene ikke var gode nok, og at utøverne var for få i Norge. Manuellterapeutene fikk avslag fordi de er fysioterapeuter med en spesialisering, noe som ville føre til en dobbeltautorisasjon, ifølge Helsedirektoratet.
Gruppene mener på sin side at avslagene ble gitt på sviktende grunnlag, og at de alle mer enn oppfyller kriteriene i dag.
Nå får de tre yrkesgruppene mulighet til å bli vurdert på nytt. Helsemyndighetene varsler at de snart vil presentere nye og oppdaterte kriterier for autorisasjon. Men nåløyet vil fortsatte være trangt. Helsedirektoratets innstilling er at grupper som i dag regnes som alternative behandlere ikke skal få autorisasjon.
- Vi legger til grunn en restriktiv linje når det gjelder å utvide gruppen som har autorisasjon, sier avdelingsdirektør Otto Christian Rø i direktoratet.
Mange venner
Samtidig skaffer naprapatene, osteopatene og manuellterapeutene seg stadig nye støttespillere.
I Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har Ap jobbet for manuellterapeutenes sak, mens Frps fraksjon har gått inn for at naprapatene skal få autorisasjon.
Stadig flere bedrifter velger også å se bort fra manglende autorisasjon og høye priser, og innlemmer naprapater og osteopater i sin bedriftshelsetjeneste. Flere forsikringsselskaper dekker nå enkelte av behandlingsformene i sine helse-, skade- og ulykkesforsikringer.
Behandlerne får også sterk støtte fra en rekke av landets pasientforeninger, som Norsk Revmatikerforbund, Ryggforeningen og Landsforeningen for Nakkeslengskadde.
– Vi blir svært skuffet hvis disse gruppene nå ikke får autorisasjon. Våre medlemmer har svært gode erfaringer med behandlingene, og så lenge de ikke får autorisasjon så blir det mye dyrere for pasientene å bruke dem, sier styreleder i Ryggforeningen, Per Reidar Starås.
Les også
Kommentarer
Siste fra seksjon
-
Operasjonspasienter dusjes i nabobygg
Fordi det er fare for å bli smittet av legionellabakterier ved Radiumhospitalet er det innført dusjforbud. Pasienter som skal opereres må dusje i Forskningsbygget og Pasienthotellet som ligger i tilknytning til sykehuset.
19 mai 2013 17:58