Aftenposten har undersøkt fastlegelistene i fem utvalgte fylker, og tendensen er klar: Fastleger med utenlandskklingende navn har langt større problemer med å få fylt opp listene sine enn fastleger med norskklingende navn. I Oslo har for eksempel 69prosent av fastlegene med utenlandske navn ledige plasser på listene sine. Blant fastlegene med norske navn, er det bare 39prosent som har ledig kapasitet. I Østfold og Telemark er forskjellene enda større.
–Det ser ut til at folk har mindre tillit til leger med utenlandske navn, enn til leger med norske navn. Mye av årsaken er nok at folk tror leger med utenlandske navn snakker for dårlig norsk, eller ikke har god nok utdannelse, sier Ole-Fredrik Einarsen, seniorrådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Einarsen understreker at mange leger med utenlandske navn har tatt utdannelsen sin i Norge, og kanskje er født og oppvokst her. Dessuten har alle fastleger i Norge fått godkjent utdannelsen sin av norske myndigheter.
–Derfor bør vi se forbi navnene deres. Kvalifikasjonene sitter i hodet, ikke i navnet.
Møtt med skepsis.
Shaghayegh Pouremamali er fastlege ved Arenaklinikken i Oslo. I løpet av sine åtte år som lege i Norge, har hun truffet mange som har fordommer mot henne, fordi hun opprinnelig er fra Iran.
–Når jeg har legevakttjeneste og kjører rundt til tilfeldige pasienter, opplever jeg ofte å bli møtt med skepsis. Jeg får kommentarer som «her er det bare utlendinger», forteller hun.
Da Pouremamali kjøpte praksisen sin i 2006, var det 370 pasienter på listen hennes. Nå har hun over 1000, og er fornøyd med utviklingen. Hun tror imidlertid pasientlisten hennes ville vokst fortere hvis hun hadde hatt et norskklingende navn.
–Det er ikke mange pasienter som velger meg uten at de har fått anbefalt meg fra andre. Når folk bare ser navnet mitt, tror de kanskje ikke jeg snakker bra norsk. Men hvordan kan de bedømme språket når de bare har sett navnet mitt, undrer Pouremamali.
Hun tror mange også velger bort innvandrerleger av ren fremmedfrykt. Men etter hennes mening blir kulturforskjeller som regel visket bort i møte mellom lege og pasient.
Savner norskopplæring.
Jan Emil Kristoffersen, leder av Allmennlegeforeningen, mener det er uheldig hvis fastleger blir valgt bort på grunn av sin utenlandske bakgrunn.
–Hvis det er slik, betyr det at mange pasienter går glipp av et veldig godt helsetilbud. Det er ingen grunn til å tro at norske leger er bedre enn leger fra andre land, sier han.
Kristoffersen mener imidlertid det er synd at leger som kommer til Norge ikke blir tilbudt norskopplæring i et nasjonalt system. Etter dagens regelverk er det den enkelte arbeidsgiver, altså kommunene, som må ta ansvar for at legene de ansetter har tilstrekkelig språkkompetanse. Kristoffersen mener denne ordningen er for svak.
Krever flytende norsk.
I Oslo er det bydelene som ansetter fastleger. Finn Bovim, bydelsoverlege i bydel Grünerløkka, forteller at det legges stor vekt på kommunikasjonsevnen blant fastlegene som ansettes.
–Vi krever at de snakker flytende norsk. Er vi i tvil om deres faglige eller språklige ferdigheter, har vi mulighet til å teste dem gjennom skriftlige oppgaver. Vi som har med innvandrerleger å gjøre, ser at folk ikke har noen grunn til å være mer skeptiske til dem enn til etnisk norske leger, sier han.
Anne-Marie Refsum Bjørum fikk anbefalt Shaghayegh Pouremamali som fastlege, og valgte henne uten å bry seg om at legen har et utenlandskklingende navn. - Så lenge jeg forstår hva hun sier, er det greit, sier Bjørum.
