Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Flere studier viser en sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft. Det er imidlertid usikkert om den økte kreftfaren skyldes nattarbeidernes livsstil, eller om det er nattarbeidet i seg selv som er en risiko, mener norsk forsker.

    FOTO: Lise Åserud / SCANPIX og SAFE

Jobbet natt og fikk brystkreft

Flyvertinne Ulla Mahnkopf (55) serverte kaffe og te til flypassasjerer på nattetid i 30 år. Hun fikk brystkreft.

- Jeg arbeidet 30 år i SAS. Jeg fløy mange lange turer og arbeidet gjennomsnittlig én natt i uken, sier Ulla Mahnkopf (55) til Aftenbladet.no.

Forrige uke var hun blant foredragsholderne på fagforbundet Safes HMS-konferanse i Sandnes.

Danske myndigheter, trolig som verdens første, betaler yrkesskadeerstatning til kvinner som får brystkreft. Dette er foreløpig en prøveordning i påvente at en konklusjon var Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Mahnkopf er første flyvertinne som har mottatt erstatning. Også kvinner i det danske helsevesenet og i Forsvaret har fått godkjent brystkreft som en yrkesskade.

Også i oljebransjen jobber mange kvinner om natta. Aftenposten og Aftenbladet har i flere artikler satt søkelys på utfordringer knyttet til natt- og skiftarbeid:

Mistanke

- Vi kartlegger nå, blant ansatte og pensjonerte kvinner, for å finne ut om det er flere av våre medlemmer med brystkreft som har krav på erstatning, sier Jørn Fink i fagforbundet Cabin Crew, som organiserer 1500 kabinansatte i Danmark.

I 1997 kom den første studien som presenterte en hypotese om sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft. Da hadde fagforbundet for de kabinansatte i Danmark allerede en mistanke om at uvanlig mange av dets medlemmer fikk brystkreft.

Forskere mener mangel på hormonet melatonin, også kalt «mørkets hormon», kan ha innflytelse på hvor motstandsdyktig man er mot kreft. (Se faktaboks).

Flere rapporter

De siste årene er det offentliggjort åtte rapporter på området, der seks konkluderer med at nattarbeid har en innflytelse på utviklingen av visse former for kreft.

En av rapportene er norsk: «Fortsatt mange svakheter» (link til Aftenbladet.no)

Kreftsenteret i Verdens helseorganisasjon WHO, kalt IARC (International Agency for Research on Cancer), arbeider nå med en litteraturvurdering som vil avkrefte eller bekrefte sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreft. Det er ventet at denne skal offentliggjøres i november 2009.

- Vi får neppe flyselskapene til å legge om rutene, likevel er det positivt å vite at arbeidsmønsteret i vår bransje kan få konsekvenser, sier Fink.

Ulla Mahnkopf oppfordrer sine kabinkolleger til å tenke seg om.

- Kanskje bør de ikke jobbe netter over så mange år, slik kan den enkelte bidra til å redusere faren for brystkreft, sier Mahnkopf.

Skepsis

Her hjemme oppnevnte regjeringen høsten 2007 et ekspertutvalg som foretar en gjennomgang av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Bakgrunnen er at den norske yrkessykdomslisten ikke har vært vesentlig revidert på 50 år. Brystkreft blir ikke tatt med på den nye listen.

Professor Bente Moen ved institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen var én av åtte eksperter i utvalget. Hun var i mindretall - og ville ha brystkreft inn på listen over sykdommer som kan gi yrkesskadeerstatning.

- Jeg mener tiden er inne og at det finnes tilstrekkelig dokumentasjon, sier Moen.

I utvalget viste hun blant annet til det arbeidet som nedlegges i IARC.

- Det er flott det de gjør i Danmark nå, sier Moen.

Høringsfristen på forslag til ny framtidig arbeidsskadeforsikring, der brystkreft ikke er tatt med, gikk ut 12. mars i år. Saken er nå under behandling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Om lag 60 instanser har levert inn høringsuttalelser.

Les også

Siste fra seksjon

20 år: Kravet for å få brystkreft anerkjent som yrkesskade i Danmark er at kvinnene har jobbet én natt i uken over 20 år. Det stilles også krav om at kvinnene ikke har fått brystkreft som følge av arv. Erstatning til 38: Så langt har 38 danske kvinner fått erkjent brystkreft som en yrkesskade. Sju tilfeller er blitt utsatt, grunnet manglende dokumentasjon. 26 saker er blitt avvist. Melatonin Hormon som utskilles fra epifysen. Melatonin er «mørkets hormon», utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer. Melatonin-nivåene når et maksimum hos de fleste i firetiden om natten. Produksjonen er relatert til alder. Jo eldre man er, jo lavere er produksjonen. Påvirker kjernen som styrer døgnrytmen, har blitt lansert som et mulig sovemiddel. Få undersøkelser på bivirkninger, sikkerhet og langtidseffekter, mange leger er restriktive i sin forskrivning av melatonin. I enkelte andre land er preparatet i salg i vanlige dagligvarebutikker, i Norge er preparatet reseptbelagt. Har en rimelig god dokumentasjon ved døgnrytmelidelser, som for eksempel jetlag, nattarbeid og forsinket søvnfasesyndrom. Kilde: Lommelegen

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer