Les også:
Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig gjennomgått forskningen og funnet ut at transfett merkbart øker risikoen for hjertesykdommer.
De går derfor ut med en strengere anbefaling enn tidligere: Inntaket av industrielt transfett bør reduseres betraktelig og aller helst kuttes ut fullstendig.
Tidligere var anbefalingen at transfett i gjennomsnitt bør utgjøre høyst én prosent av energiinntaket. Etter at risikoen for helseskader nå er grundig dokumentert, har WHO endret anbefalingen til at størstedelen av befolkningen bør ha et inntak som ligger under én prosent.
Behøver en skjerping
Ida Synnøve Grini, rådgiver på mat og helse ved Nofima, tidligere Matforsk, er fornøyd med at WHO nå skjerper sine anbefalinger, og hun håper at norske myndigheter følger opp ved å innføre strengere regler. Hun mener at et forbud kan være på sin plass.
- Til nå har innstillingen vært at industrien bør benytte så lite transfett som mulig. Men det er ikke konkret nok. Vi bør få en maksgrense, og myndighetene må legge sterkere press på industrien gjennom kontroller og bedre rutiner, sier hun.
Ifølge Helsedirektoratet er det gjennomsnittlige inntaket i Norge beregnet til 1,6 gram per dag, som utgjør 0,6 prosent av energiinntaket.
Ikke noe problem
Inntaket har sunket betydelig de siste årene, men for rundt ti år siden var mengden transfett i mat et stort problem. Norge lå da på tredjeplass i Europa i inntak av det helseskadelige fettet. Så gikk myndighetene sammen med matvareindustrien om å redusere bruken, og flere bedrifter har siden kuttet ut transfett i produksjonen.
Myndighetene har etter hvert slått fast at transfett ikke lenger er noe helseproblem i den generelle befolkningen. Men den innstillingen blir feil, mener Grini. Ifølge henne er mye ugjort i kampen mot transfett i Norge.
Forsker Gjermund Vogt og rådgiver Ida Synnøve Grini er uenige om betydningen av transfett i Norge. Mens Vogt friskmelder mesteparten av det som produseres, mener Grini at strengere reguleringer må til. FOTO: FRODE HANSEN/VG
- Vi kan ikke slå oss til ro med at bruken av transfett er under kontroll i Norge. Man bør heller gå ned på gruppenivå for å se hvor inntaket fortsatt er for høyt. Yrkessjåfører og unge mennesker er fortsatt høyrisikogrupper, sier hun.
Unødvendig mye
At vi spiser stadig mer ute betyr at vi får i oss mer transfett. Selv om det gjøres mye for å begrense bruken, finnes det fortsatt i unødvendig store mengder, mener Grini. Frityrstekt mat, kaker, wienerbrød, hamburgere og annen gatekjøkkenmat er de største synderne. Potetgull, mikropopcorn, kjeks, suppepulver og sjokoladepålegg inneholder også ofte transfett.
Grini ønsker seg at all mat med transfett blir merket tydelig og forståelig.
- Industrien skjuler seg bak betegnelsene. "Delvis herdet vegetabilsk fett" høres for mange mye sunnere ut enn det faktisk er, sier hun.
Minimalt i Norge
Matforsker Gjermund Vogt, mener derimot at vi ikke har så mye å frykte når det gjelder transfett lenger. Han tror WHOs beskjed først og fremst går ut til andre land i Europa, der bruken er større.
- Du skal ha et veldig spesielt kosthold for å være i faresonen her til lands. Det er andre ting enn transfett nordmenn kommer til å dø av i tiden fremover, sier han.
Ifølge han er det minimale mengder transfett igjen på det norske matvaremarkedet. Kun i enkelte bakervarer og en mindre andel av frityroljene finnes det fortsatt, ifølge ham.
- Industrien har vært såpass flink til å følge opp helseanbefalingene her til lands, at et forbud ikke har vært nødvendig, sier Vogt.
Vogt er mer bekymret for en eventuell økning i importen av utenlandske matvarer, der bevisstheten ikke er den samme.
Det har lenge blitt slått alarm om alle farene knyttet til industrielt transfett. Foreløpig vet man at det øker risikoen for hjertesykdommer, noe som henger tett sammen med risikoen for diabetes type 2. Enkelte forskere viser også til at transfettet øker sjansen for kreft i tarm, prostata og bryst, og overvekt. WHO arbeider nå med å undersøke disse sammenhengene nøyere.
Helsedirektoratet var foreløpig ikke tilgjengelig for kommentar.
