Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Forskningsleder Astrid Skretting ved SIRUS mener at vi kan stå overfor en holdningsendring blant ungdom når det gjelder alkohol. Her tappes det øl under Hove-festivalen i Arendal tidligere i år.

    FOTO: ILLUSTRASJONSSCANPIX

Norsk ungdom drikker mindre

Unge drikker stadig mindre og reagerer på fyll blant vennene. Alkoholbruk er blitt mindre akseptert, ifølge en ny undersøkelse.Rapporten om bruk av rusmidler bygger på to parallelle spørreundersøkelser i aldersgruppen 15–20 år. Den ene omfatter ungdom i Oslo og er gjennomført hvert år fra 1968. Den andre omfatter ungdom fra hele landet inkludert Oslo og ble gjort første gang i 1986, årlig fra 1990. De to siste årene har over 4000 unge mellom 15 og 20 år svart på undersøkelsen.

Nettmøte onsdag klokken 12:

Andelen unge som har vært beruset eller har hatt negative opplevelser som følge av alkoholbruk, er lavere enn før. Bruken av både legale og illegale rusmidler har gått ned siden slutten av 1990-årene. Men samtidig er det flere unge som mener vennene drikker for mye, både blant gutter og jenter.

Dette kommer frem i den årlige ungdomsundersøkelsen til Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som legges frem i dag.

Mindre akseptert

Tre av ti mellom 15 og 20 år sier at nesten alle eller nokså mange jevnaldrende venner drikker for mye. Det er flere enn på slutten av 1990-årene.

- Dette kan tyde på endrede holdninger blant ungdom, der bruk av alkohol er mindre akseptert nå enn for ti år siden, sier forskningsleder Astrid Skretting ved SIRUS.

Årsakene til holdningsendringene kan være flere, men én teori er møtene mellom flere kulturer som påvirker hverandre.

- Som i all ungdomsforskning ser vi stadig større innslag av ikke-vestlig kulturbakgrunn, hvor alkohol ofte har en annen status. Det påvirker igjen drikkemønsteret til ungdommer med vestlig bakgrunn, sier hun.

I Oslo er det et tydelig skille. I bydeler med stor innvandring og mange unge med muslimsk bakgrunn, drikkes det generelt mindre enn i Oslo vest.

- Vi lever jo ikke i et sosialt vakuum, så det er naturlig at ungdom påvirker hverandre, sier Skretting.

Opprør

Fra avholdsorganisasjonen for ungdom, Juvente, meldes det at de i flere år har sett en utvikling der toleransen og aksepten for alkohol i vennegjengen blir mindre.

- Det er populært å ha venner som ikke drikker, sier Adrian Farner Rogne, nyvalgt leder i Juvente.

Han mener utviklingen i unges drikkevaner kan tolkes som et ungdomsopprør.

- Foreldregenerasjonen og yngre voksne drikker mye mer enn de gjorde før. Jeg tror at ungdom velger å drikke mindre som en motreaksjon til voksenfylla. Det er ikke kult å gjøre det samme som foreldrene, sier han.

Samtidig mener Farner Rogne at vi nå begynner å se effekten av et langsiktig holdningsarbeid mot alkohol, ledet av en rekke organisasjoner.

Hanne Cecilie Widnes, generalsekretær i avholdsorganisasjonen IOGT Norge, er enig med Juvente. Hun mener ungdom i dag har vokst opp med en utagerende rusmiddelbruk blant voksne, og at det kan være noe av årsaken til at unge reagerer på venner som drikker mye.

- Fyll blir fremstilt som et ungdomsproblem, men det er først og fremst et voksenproblem. Jeg tror unge blir lei av fyllekulturen og at dette først og fremst er en sunn reaksjon mot voksne, sier Widnes.

Både ungdom og voksne IOGT er i kontakt med, gir uttrykk for at de er lei av at man må drikke seg full i alle mulige sammenhenger – på jobbfester, andre fester og i helgene.

- Jeg tror vi er i ferd med å få en motreaksjon på det stadig økende alkoholforbruket, sier Widnes.

Hun mener alkoholbruk ofte fremstilles som en opposisjon mot de voksne, mens det i virkeligheten er ungdom som bare gjør som de voksne for å lære å bli voksne.

- Mange har opplevd foreldrenes drikkemønster og får en reaksjon. Nå kan vi håpe på en ny generasjon som har større åpenhet. Og at ungdom nå sier dette, gir håp, sier Hanne Cecilie Widnes.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

Alkohol * Forbruk av alkohol blant 15–20-åringer har gått tilbake, etter en klar økning fra midten av 1990-tallet mot årtusenskiftet. Gutter drikker klart mer enn jenter. * Nesten 80 prosent svarte at de hadde drukket alkohol. * I de siste årene har gjennomsnittlig debutalder vært i underkant av 15 år for øl og 15,5 år for vin og brennevin. Debutalderen har gått noe opp i senere år. * 2 av 3 ungdommer fra 15 til 20 år sier de har vært beruset i løpet av siste seks månedene. I underkant av 20 prosent oppgir å ha vært beruset mer enn 50 ganger hittil i livet. Tobakk * Andelen 15–20- åringer som røyker sigaretter, har gått jevnt ned i senere år. For årene 2006 til 2008 samlet oppga 10 prosent at de røkte daglig. 10 prosent sa at de røkte av og til. * Snusbruken har økt markant de siste årene. 15 prosent av guttene og 5 prosent av jentene sa at de brukte snus daglig, mens 25 prosent sa at de brukte snus av og til. Cannabis * En klar nedgang i bruken av cannabis. Ved årtusenskiftet oppga 20 prosent at de hadde røkt hasj eller marihuana. Nå er andelen 10 prosent. * Det er liten eller ingen forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder bruk av cannabis. * Én av tre 15–20- åringer i landet som helhet sier de er blitt tilbudt cannabis. Andre narkotiske stoffer * Ved siden av cannabis var amfetamin det stoffet flest unge rapporterte å ha brukt. * Andelen i aldersgruppen 15–20 år som oppga at de noen gang hadde brukt amfetamin, økte til omkring 4 prosent frem mot årtusenskiftet, for deretter å falle til rundt 2 prosent. * Det er også en nedgang i bruk av ecstasy. * Kokainbruken er den eneste som holder seg stabil. I overkant av 2 prosent sier de har brukt kokain. Kilde: Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968–2008. SIRUS-Rapport nr. 5/2009. Oslo 2009.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer