I 2002 ble 30 norske menn som har sex med menn hiv-smittet. Tallet doblet seg nesten året etter, og i 2006 var det tredoblet. Etter en nedgang i 2007, ble i fjor 92 – tre ganger så mange som for seks år siden – norske homofile hivsmittet.

–Etter en rolig periode har vi på de siste seks, syv årene fått like mange hiv-smittede som på de første 20 årene av epidemien, sier Rolf Angeltvedt, som leder Helseutvalget for bedre homohelse.

Medisineres.

Midt på 1990-tallet kom det medisinske gjennombruddet som har gjort det mulig å leve et tilnærmet normalt liv med hiv. I hvert fall fysisk. Mens det i 1992 ble rapportert 72 dødsfall her i landet på grunn av aids, er tallet nå sunket til under ti i året. I dag gir hiv i liten grad en dødelig utgang. Få i risikogruppen kjenner andre som har dødd eller er døende.

–Men mange sliter tungt mentalt ved å være bærere av en farlig, smittsom sykdom som krever tøff medisinering. Det er en av grunnene til at jeg ikke tror frykten for å bli smittet er mindre. Til det er det fortsatt så mye skam og stigmatisering knyttet til sykdommen. Når stadig flere blir smittet, så er det en selvforsterkende prosess: Flere smittede fører til økt smittepress i et lite miljø hvor folk har ubeskyttet sex med tilfeldige partnere, sier Angeltvedt, som understreker at de fleste opptrer ansvarsfullt.

–Ved smittetilfeller er det ikke uvanlig at andre faktorer, som rus og depresjoner, er i bildet.

I Helsedirektoratets strategiplan mot hiv, som ble lansert i sommer, heter det at 66prosent av dem som har fått diagnostisert hiv siden 2003, oppgir å ha blitt smittet av en tilfeldig partner. 60prosent ble smittet i Oslo, 24prosent i utlandet.

To risikogrupper.

Økningen i antall hiv-smittede skjer kun i to grupper. Blant sprøytenarkomane, prostituerte og heteroseksuelle bosatt i Norge, er antall smittede ganske stabilt, og ingen er siden årtusenskiftet blitt smittet ved blodoverføring eller blitt født i Norge med hiv. For heteroseksuelle er risikoen for å bli smittet veldig liten.

Men blant menn som har sex med menn, og innvandrere som er smittet før de kom hit, er økningen stor. Den siste gruppen er umulig å nå før de er smittet, mens norske homofile bør være innen rekkevidde.

–Det står ikke på informasjon, men det forebyggende arbeidet er likevel ikke godt nok. Vi er frustrert over at myndighetene i dag ikke bruker mer på dette arbeidet. Vi har nøyaktig de samme midlene i dag som i 1992. Frem til slutten av 1990-tallet var det forebyggende arbeidet vellykket, siden har det gått nedover. Den eneste forklaringen jeg kan se, er at gruppen menn som har sex med menn ikke anses som viktige nok.

–Men dere kan ikke bare skylde på myndighetene, enkeltpersoner må også ta ansvar for sitt sexliv?

–Dette er vanskelig, men siden det ikke er tilfeldig hvem som blir smittet av hiv, så ligger det strukturelle årsaker til grunn. Derfor må myndighetene i større grad enn i dag ta ansvar. Et godt grunnlag for et slikt ansvar ligger i strategiplanen som kom i sommer, men som så langt ikke er fulgt opp med midler. Det må bevilges betydelig større ressurser til det hiv-forebyggende arbeidet blant menn som har sex med menn hvis vi skal klare å snu den negative utviklingen. Vi er den eneste organisasjonen som jobber med dette, og vi har måttet gå på sparebluss siden tusenårsskiftet, sier Angeltvedt.