– Våre funn viser at risikofaktorer de fem første leveårene har større effekt enn det som skjer senere. Har omsorgspersonene symptomer på angst eller depresjon når barnet er i 18-månedersalderen, kan det bidra til å forklare problemer i tidlig ungdom. Det kan virke som om dette er en meget sårbar periode for barnefamiliene, sier forsker Evalill Karevold ved Folkehelseinstituttet.

I instituttets rapport «Psykisk lidelse i Norge: Et folkehelseperspektiv», beskriver avdelingsdirektør Kristin Schjelderup Mathiesen hvilke psykiske lidelser og vansker norske barn og unge sliter med. Rundt 8 prosent av norske barn – 70.000 – har en psykisk lidelse. På ethvert tidspunkt sliter 15–20 prosent av barn og unge med psykiske vansker i så stor grad at det går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre.

FOTO: Folkehelseinstituttet

– Det er normalt å ha vansker i perioder, faktisk så normalt at mellom en tredjedel og en fjerdedel av alle barn mellom fire og 16 år vil kvalifisere til en diagnose på et gitt tidspunkt. Men mange færre har det over lengre tid. Det henger sammen med hvor lenge belastningene de lider under varer, sier Mathiesen.

Sosial støtte.

Karevold og Mathiesen har sett på hvordan miljøforhold rundt barnet – og barnets temperament – kan innvirke på angst og depresjonssymptomer hos unge alt fra spedbarnsstadiet. Det kommer frem i en ny artikkel publisert i tidsskriftet «Developmental Psychology».

Det viser seg at god sosial støtte i hjemmet allerede fra andre leveår, kan være avgjørende for barnets psykiske helse. Sosial støtte rundt familien, forstått som nærhet, kontakt, respekt og opplevelse av tilhørighet, har stor betydning. Hos en tredjedel av guttene og en fjerdedel av jentene på 13 år, kunne man knytte symptomer på angst og depresjon til forhold fra småbarnsalderen, ifølge forskerne.

Ensomme mødre.

Samtidig viser en studie blant 5000 norske småbarnsfamilier at mellom 10 og 15 prosent av mødrene hadde kontakt med slektninger og venner bare én gang i måneden. Hver fjerde mor hadde aldri vært på besøk hos en eneste familie i nabolaget sitt. Én av ti mødre følte seg direkte ensomme.

– Den sosiale støtten mødrene hadde da barna var halvannet år, virket ikke bare inn på mødrenes og barnas vansker i denne lave alderen. Det viste seg at problemadferd hos åtteåringer er knyttet både til morens symptomer og den sosiale støtten hun fikk da barna var halvannet år, sier Mathiesen.

Forskerne viser til at nesten alle norske barnefamilier er innom helsestasjonen når barna er små. Det er en god mulighet til å fange opp dem som sliter.

– Våre funn viser at det er ekstra viktig å forebygge psykiske lidelser tidlig. Det kunne for eksempel vært gjort ved å kartlegge om moren har symptomer på angst eller depresjon under graviditet og i spedbarnsperioden, sier Karevold.

Stress.

FOTO: Folkehelseinstituttet

– Kan egenskaper ved samfunnet vårt forklare hvorfor så mange barn får psykiske problemer?

– Å være småbarnsforeldre i dag, betyr at man skal mestre flere arenaer. Det at begge foreldrene jobber mer, kan være uheldig for barnet, fordi hverdagslivet blir mer hektisk og preget av stress. Man må ha tid til å ha barn. Både forskning og klinisk praksis peker mot viktigheten av å legge til rette for en mindre stressende hverdag, sier Karevold.

Barn som er veldig sjenerte eller har sterke følelsesutbrudd, ser ut til å være sårbare for å utvikle psykiske problemer senere. Den tilbaketrukne jenta får kanskje bekreftet at hun ikke er verdt noe, fordi hun ikke tør være med på leken, men heller blir stående i et hjørne. Medelevene tenker at hun kanskje ikke har lyst til å være med, og lar dermed være å spørre. Det bidrar igjen til at hun blir stående utenfor. Disse barna blir ikke alltid fanget opp.

– Det er lettere å identifisere de som har utagerende adferd. Et barn som er tilbaketrukket og ulykkelig, blir ikke nødvendigvis oppdaget, sier forskerne.