–Å kutte ut matvaregrupper fra små barns kosthold kan gi feilernæring, som får konsekvenser for vekst, vekt, mental og motorisk utvikling, sier klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas ved Voksentoppen senter for astma og allergi ved Rikshospitalet.

Jonathan Henriksen Hagen (8) røsker av plasten på tallerkenen og tar en stor bit av brødskiven. Smaken av hvetebrød er etterlengtet, selv om skiven er både kald og mangler pålegg.

Det siste året har åtteåringen fra Kristiansand klart seg uten både hvete og flere andre matvarer. Helt siden han var liten, har han vært sterkt plaget av atopisk eksem og har ofte klort seg til blods. I fjor høst tok han en blodprøve hos fastlegen, som slo ut for blant annet hvete. De ble anbefalt å styre unna hvete av både lege og kostholdsekspert, forklarer faren.

Endret kosthold.

FOTO: Kolstad, Tom A.

–Det ble en helomvending i kostholdet. Hvete er i utrolig mange matvarer. Det er ikke lett å styre unna. Og det er jo litt kjedelig når man skal i bursdag og må ha med egen kake, sier faren Svenn-Aksel Henriksen.

Den siste uken har han og sønnen vært daglig på Rikshospitalet, først for å behandle eksemet, deretter for å undersøke om han faktisk er allergisk mot hvete.

–Vi tror ikke hvete er årsaken til eksemet. Nå håper vi at vi gradvis kan utvide kostholdet hans, sier Vibeke Østberg Landaas.

Hun ser at mange foreldre feilaktig kutter ut det som anses som viktige matvaregrupper fra barnas kosthold. Landaas har ikke tall på hvor mange det dreier seg om, men sier at det er utbredt. Familien til Jonathan endret kostholdet etter en blodprøve hos fastlegen. Men ifølge Landaas er det også mange foreldre som stiller diagnosen helt på egen hånd.

Må være sikre.

–Det kan være at foreldre har lest noe på nettsider, eller selv setter diagnose på barna sine, og dermed kutter ut viktige matvarer. Det ser også ut til å ha med trender å gjøre. Nå får melk og gluten skylden for alle plager, sier Landaas.

Hun understreker at man må være sikker på at barna lider av allergi eller har intoleranse for en matvare før man kutter den ut. Dessuten etterlyser hun bedre veiledning av dem som må fjerne matvarer fra kostholdet, slik at de får i seg viktige næringsstoffer. Ernæringsfysiologen peker på at melk er hovedkilden til kalsium og jod for små barn, stoffer som er viktige å få i seg spesielt når man vokser. Derfor må de minste barna få erstatningsprodukter dersom de ikke drikker melk.

–Det eksisterer en flom av informasjon om sykdommer, sunnhet og livsstil, og enkelte foreldre tror feilaktig at barna deres lider av matoverfølsomhet. I beste mening forsøker de å behandle dette selv og setter barna feilaktig på melke-, egg- eller glutenfri diett, sier ernæringsfysiologen.

Ny hverdag.

Dersom man har mistanke om at barnet lider av melkeallergi eller ikke tåler gluten, er det viktig at dette blir skikkelig utredet. En blodprøve er ikke nok for å kutte disse matvarene ut av kostholdet, ifølge Landaas. Kontrollerte forsøk med å fjerne det man mistenker at barnet reagerer på, samt «reintroduksjon» for å se om plagene kommer tilbake, er én vanlig måte å utrede dette på. Men dette bør altså skje i samråd med lege.

–Hvis vi kan dra hjem og spise vanlig kost, vil det bli en ny hverdag for Jonathan. Det er fantastisk, sier Svenn-Aksel Henriksen.

Avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet deler Landås’ bekymring. Hun understreker at melk og meieriprodukter har en sentral plass i det norske kostholdet, og at man må ha god kunnskap om andre kalsiumkilder dersom man kutter denne matvaregruppen ut fra kostholdet til de minste.

–Har man en påvist allergi, skal man selvsagt ta hensyn til det. Men man må ha grundig kunnskap for å erstatte melk og melkeprodukter i kostholdet. Å velge bort store matvaregrupper uten at allergi eller intoleranse er påvist av lege, er ikke uproblematisk når det gjelder barn og unge, sier Haga Rimestad.