I Norge skal alle ha samme helsetilbud, uansett hvor vi bor. Men slik er det ikke.

Bruken av strålebehandling varierer sterkt fra område til område, selv om det rette utstyret etterhvert er kommet på plass. Og når det gjelder kvinners vanligste kreftform, brystkreft, varierer dødeligheten markant fra fylke til fylke, skriver Tidsskrift for Den norske legeforening i dag.

Bosted kan påvirke dødelighet

Forskerne har undersøkt data om 41.833 brystkreftpasienter i tiden 1985 - 2004 og funnet følgende:

Hos pasienter der kreften har spredd seg til lokale lymfeknuter, er forskjellen i overlevelse hele 45 prosent. Dødeligheten er høyest i Sogn og Fjordane og lavest i Telemark.

- Har dere funnet noen sammenheng mellom dødelighet og spesifikke mangler ved diagnostikk og behandling?

Vet ikke om de har råd til å finne svar

- Nei, det er nesten umulig for oss å finne sikre sammenhenger. Datagrunnlaget er for dårlig. Norge har ennå ikke noe register som samler detaljert informasjon om diagnostikk, behandling og etterbehandling i ulike deler av landet. Et slikt register er på trappene, men prosjektet er underfinansiert, sier Rolf Kåresen, professor og overlege ved Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling på Ullevål.

- Fortsetter undersøkelsene?

- Ja, hvis vi får data som setter oss i stand til å se hva som kan gjøres bedre. Blant annet må vi finne ut om behandlingen er tilstrekkelig tilpasset den enkelte pasient. Fra tidligere vet vi at dødeligheten kan reduseres med godt over 10 prosent hvis de ulike faggruppene jobber sammen i team, sier lege Mette Kalager, som står bak studien.

Undersøkelsen forteller ikke hvilke sykehus som har behandlet pasientene - kun hvilke fylker pasientene bor i.

Legenes kunnskap avgjør

Norske kreftpasienter har generelt for dårlig tilgang på strålebehandling, og bruken av stråleterapi varierer kraftig fra område til område.

Det gis 30 prosent mer strålebehandlingen i Oslo, Oppland og Vest-Agder enn i Telemark.

I Oslo strålebehandles 31 prosent av pasientene som har prostatakreft. I Telemark strålebehandles bare 9 prosent. - Det er Oslo-praksisen som er mest i tråd med det man finner i internasjonal litteratur, fastslår Vidar Jetne, medisinsk sjeffysiker på Radiumhospitalet, i rapporten som offentliggjøres i dag.

Før manglet man utstyr. Nå er det snarere gamle vaner som hindrer bruk av stråleterapi - man er vant til å klare seg uten. De geografiske forskjellene beror på varierende kunnskap i de medisinske miljøene, ifølge rapporten.

- Helsebyråkrater og politikere har gjort jobben sin. Nå er det opp til de medisinske fagmiljøene å sørge for at behandlingstilbudet kommer frem til pasientene som trenger det, konkluderer Jetne.

Påfallende store forskjeller

- Et fotballag har perfekt kontroll på sine prestasjoner, og bedrifter har månedsrapporter - så hvorfor vet vi ikke mer om hva vi gjør, spør professor Lars Holmberg ved Universitetet i Uppsala retorisk. Han har gjennomgått både brystkreft-studien og studien som viser store ulikheter i bruken av stråleterapi i Helse Sør-Øst.

- Det er påfallende store forskjeller i kreftbehandlingen i Norge, mener han.