Brystkreftpasienters overlevelse varierer sterkt fra fylke til fylke. Høyest dødelighet har Sogn og Fjordane, viser en studie av 41.833 brystkreftpasienter i tiden 1985 - 2004.

Hva er det som svikter ved sykehusene i fylkene med høy dødelighet? Det kan man ikke si sikkert, for Norge har ennå ikke noe register som samler data om diagnostikk og behandling av disse pasientene.

Resultatløs bønn om penger

- Vi har arbeidet med et slikt register en stund, og år etter år har vi bedt om å få penger over statsbudsjettet slik at vi får dette og andre kvalitetsregistre på plass. Men friske penger kommer ikke, og arbeidet går langsommere enn nødvendig, sier avdelingsleder Jan F. Nygård i Kreftregisteret.

Jan F. Nygård

- I underkant av 10 millioner kroner, og i underkant av 2 millioner for årlig drift fremover, sier Nygård til Aftenposten.no.

Norge har foreløpig ett register som samler data om kreftbehandling - det gjelder endetarms- og tykktarmskreft. Men rapporteringen skjer på gamlemåten - med papir, penn og Posten - og registreringen tar uforholdsmessig lang tid.

- Nå har vi folk som sitter og overfører data fra papir til våre IT-systemer. Jeg skulle mye heller ha brukt disse ressursene til mer meningsfylt arbeid, sier Nygård.

- Vil redusere dødeligheten

Etter planen skal Norge få flere registre som overvåker behandlingen av kreft - blant annet prostatakreft, føflekk-kreft og lungekreft. Også Kreftforeningen presser på for å få fortgang i arbeidet.

- Slike registre gjør at man kan forbedre behandlingen ved enkeltsykehus og dermed redusere dødeligheten. Vi tok dette opp med Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget så sent som foran budsjettbehandlingen i høst, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.

Kaster ballen til helseforetakene

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen understreker overfor Aftenposten viktigheten av å finne årsakene til de store forskjellene i dødelighet.

- Nå må de fagansvarlige i de fire helseforetakene ta tak i det materialet som foreligger og finne ut hvorfor det er slik, sier helsemininsteren og understreker at de sentrale myndigheter vil ta tak for å samle kompetansen som finnes på dette feltet, blant annet ved å opprette registre.

- Vi kan ikke vente på et register, men må bruke de dataene som er tilgjengelige, sier Strøm-Erichsen.

Kreftregistrene må moderniseres

Hun kan ikke love Kreftregisteret de 10 millionene de ber om, men understreker viktigheten av funksjonelle registre.

- Gode registre kan gi oss viktig informasjon om årsak til sykdom. Derfor trengs det en modernisering av registrene, sier helseministeren til Aftenposten.