Les også:

I tolv år har ekspertene kranglet om et studie fra 1998 som koblet meslingsvaksine til autisme.

Nå trekker det prestisjetunge medisinske tidsskriftet Lancet tilbake påstandene og innrømmer at deler av forskningen var feilaktig.

Da forskningsmaterialet i sin tid ble publisert førte det til et voldsomt oppstyr og vanskeliggjorde arbeidet med å gjøre verdens befolking immun mot meslinger, skriver Sky News .

- Vi trekker artikkelen tilbake fra vårt arkiv av publisert materiale, sier redaktørene for fagtidsskriftet i en pressemelding.

Innrømmelsen kommer på bakgrunn av at rådet som fører tilsyn med leger torsdag i forrige uke fastslo at hovedforskeren Andrew Wakefield hadde brutt god forskningsskikk.

Rådet fant det bevist at Wakefield blant annet skal ha betalt barn 5 pund for blodprøver i sønnens bursdagsselskap.

Selv sa legen da at rådets konklusjon er grunnløs og urettferdig.

Nektet

Tolv barn deltok i sin tid i studiet. Forskerne mente da å påvise en sammenheng mellom autisme og meslingvaksinen, som også virker mot kusma- og rubellavirus.

Forsker-alarmen førte til at mange foreldre nektet å la barna ta meslingvaksinen.

Andelen som vaksinerer barna i Norge, gikk også ned etter presseoppslag om en mulig kopling mellom meslingvaksine og autisme i 2001.

Allerede i 2004 gikk ti av de 13 forfatterne som signerte artikkelen i en melding der de tok avstand fra sine tidligere påstander. Nå innrømmer også fagtidsskriftet at forskningen var gal.

«Kynisk»

Men hovedmannen bak det omstridte studiet har hele tiden stått på sitt.

Men da Storbritanias øverste medisinske råd forrige uke gikk ut og angrep forskeren Andrew Wakefield og beskyldte ham for «kynisk likegyldighet» overfor hans unge forskningsobjekter.

Forskeren ble også beskyldt for «uærlighet» og «uansvarlighet» i sin forskningsgjerning.

- Ukorrekt

Dette har ført til at begeret ble fullt, også for redaktørene av det anerkjente fagtidsskriftet.

- I lys av uttalelsen fra Storbritanias øverste medisinske råd har det blitt klart at flere deler av studiet gjennomført av Wakefield og andre er ukorrekte, heter det i uttalelsen.

Fryktet sykdom

Meslinger var lenge en fryktet sykdom, og mange barn døde av den før vaksinen kom, skriver Folkehelseinstituttet på sine hjemmesider. I Europa ble vaksinen introdusert i 60-årene, noe som førte til at dødeligheten sank drastisk.

Sykdommen regnes som meget sjelden i Norge i dag.

Et utbrudd av meslinger begynner med feber, hoste, snue og lysskyhet. Deretter kommer det typiske utslettet etter et par dager.I ekstremt sjeldne tilfeller kan de som har hatt meslinger få en alvorlig hjernesykdom. Sykdommen bryter ut år etterpå og har alltid dødelig utgang.

I 2004 døde en tenåringsjente av denne sykdommen i Storbritannia. Da var det 16 år siden hun hadde hatt meslinger som liten.