Da svineinfluensaen ble oppgradert til en pandemi, bestilte norske helsemyndigheter vaksine for 640 millioner kroner, skrev Aftenposten i august i fjor. Flere var kritiske til pengebruken.

I ettertid ville Folkehelseinstituttet bruke 40-50 millioner kroner på en grundig undersøkelse av hvordan influensaen og vaksinen faktisk virket på gravide kvinner og deres barn.

Men Helsedepartementet har sagt nei - prosjektet er for dyrt.

Det er viktig at vi får en kvalitetskontroll på det som ble gjort Prosjektetleder Per Magnus

Derfor er granskningen barbert ned. Antall kvinner som inviteres med, er redusert fra 45.000 til 4000. Endel svar skal hentes inn ved å sammenstille informasjon fra vaksinasjonsregisteret med data fra fødselsregisteret og ulike sykdomsregistere.

Sist, men ikke minst, skal 90.000 kvinner som allerede inngår i den store norske mor/barn-undersøkelsen (MoBa), få brev med spørsmål om influensasykdom, eventuell vaksine og relatert medikamentbruk.

Var vaksinen skadelig?

Vanligvis vaksinerer man ikke gravide kvinner. Derfor er det viktig å få svar på hvordan sykdommen, H1N1-vaksinen og medikamenter som Tamiflu og Relenza virket på mor og barns helse.

Divisjonsdirektør Per Magnus, Folkehelseinstituttet.

Han vil ikke kritisere Helsedepartementet for ikke å åpne pengesekken:

- Vanligvis har vi to-tre år på oss til å søke penger når vi planlegger så store prosjekter. Nå fikk vi en epidemi kastet over oss, vi måtte handle raskt, og det var ikke nok penger på budsjettet. Nå er det et nytt budsjettår, og vi har fått 5-6 millioner kroner på vårt interne budsjett, forklarer direktøren ved Folkehelseinstituttets divisjon for epidemiologi.

Senere vil han på nytt be Helsedepartementet om midler, likeledes Forskningsrådet.

Fødende i Bergen og Oslo

4000 kvinner som skal føde mellom 1. mars og slutten av august, vil bli invitert med. Dette er kvinner som var gravide mens svineinfluensaen herjet som verst i fjor høst og vinter.

- Vi regner med at 20-30 prosent av dem ble smittet av svineinfluensa og at ca 50 prosent ble vaksinert, sier Per Magnus.

Haukeland sykehus i Bergen og tre sykehus i Oslo-området blir med på laget. Blodprøve av mor vil bli tatt etter fødselen, og det vil bli tatt en blodprøve fra den kuttede navnestrengen.

Hvorfor ble gravide så syke?

Ved hjelp av blodprøvene skal medisinerne undersøke hvordan mor og barn har reagert på influensaen, eventuell vaksine og på influensarelaterte medikamenter.

Ett av spørsmålene forskerne vil stille, er hvorfor enkelte gravide ble så mye sykere enn ikke-gravide kvinner.

- Vi vil blant annet undersøke om noe av svaret kan ligge i genetiske ulikheter, i andre infeksjoner kvinnene kan ha hatt, eller om miljømessige faktorer har spilt en rolle.

Folkehelseinstituttet vil følge barna til de er 10 år gamle, for å se om de har normal utvikling og helse.

- Denne tette oppfølgingen gir svar av høyere kvalitet enn dem man får ved å sammenstille data fra ulike registere, sier Per Magnus.