Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Frykt for sanksjoner fra sjefer, kolleger og Helsetilsynet gjør at ansatte ikke melder fra om feil som gjøres på sykehusene, mener Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. Nå vil de endre meldesystemet.

    FOTO: CARL MARTIN NORDBY

- Helsepersonell tør ikke varsle om feil

7000 dødsfall på norske sykehus burde vært undersøkt nærmere, mener Kunnskapssenteret. Men Helsetilsynet får bare melding om en brøkdel.

Har du tips om denne saken? Har du eller noen du kjenner kanskje blitt utsatt for sykehusfeil? Send en e-post til 2286@aftenposten.no; eller ring Aftenposten.no på 02286. Du kan også sende SMS/MMS til 2286.

Sykehusene har etter spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde fra til helsemyndighetene om hendelser som førte, eller kunne ført til alvorlig skade på pasientene. I 2008 mottok Helsetilsynet rundt 2000 slike meldinger.

Men mørketallene er store. Ferske beregninger fra Nasjonalt kunnskapssenter for helse-tjensten (Kunnskapssenteret) viser at det er grunn til å stille spørsmål ved rundt 7000 - eller nesten 44 prosent - av de rundt 16.000 dødsfallene som skjer på norske sykehus hvert år. Tidligere anslag har operert med tall på 3000-5000 dødsfall.

- Et høyt tall, sier avdelingsdirektør Geir Bukholm i Kunnskapssenteret.

Les mer om beregningene her.

Senest forrige uke skrev Aftenposten.no om en kvinne som døde av magesår på grunn av feilmedisinering på Sykehuset Østfold. Helsetilsynet fikk ikke vite om saken før de fikk klage fra pasientens pårørende.

- Vi er kritiske til at sykehuset ikke har meldt fra om hendelsen til oss. Det har de krav på å gjøre, sa seniorrådgiver Knut Fredrik Thorne ved Helsetilsynet i Østfold.

Frykter straff



Underdirektør Terje Kili i Forbrukerrådet. FOTO: SCANPIX

FOTO: Støtvig, Alf Øystein

Underdirektør Terje Kili i Forbrukerrådet tror mørketallene blir så store fordi helsepersonell er redde for melde fra om feil.

- Det kan være at det er en dårlig kultur for å melde fra om feil. Men folk vi har snakket med sier også de er redde for sanksjonsmuligheten, sier underdirektør Terje Kili i Forbrukerrådet til Aftenposten.no.

Han har nylig sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet der han foreslår at helsepersonell skal få mulighet til å melde fra anonymt, uten risiko for sanksjoner. Han vil flytte hele meldesystemet fra Helsetilsynet over til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet.

Både Helse Sør-Øst og Nasjonal enhet for pasientsikkerhet sendte brev til Helse- og omsorgsdepartementet i fjor høst der de ba om lovendring på dette punktet.

- Hovedgrunnen til at vi får inn så få meldinger, er koblingen med mulighet for sanksjoner mot helsepersonell som rapporterer i systemet. Slike meldinger kan i prinsippet brukes til sanksjoner, selv om det nesten aldri gjøres. Det kan også være frykt for sanksjoner fra ledelsen der de jobber eller fra kolleger. Vi antar at frykten for sanksjonene gjør at mange ikke melder fra, sier seniorrådgiver Marianne Tinnå ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet til Aftenposten.no.

Flere melder i Danmark



Hun viser til at all internasjonal forskning tilsier at man får inn flere meldinger når helsepersonell kan melde fra anonymt.

- Da Danmark endret sitt system var det en stor suksess, sier hun.

Antall meldinger i Danmark økte fra rundt 6000 i 2004 til cirka 20.000 i 2007 og 2008, da systemet ikke lenger var koblet til sanksjoner. I Danmark er imidlertid terskelen for å melde fra enda lavere. Her kreves det kun at hendelsen kunne ført til skade, ikke alvorlig skade.

Hun legger til at selv om det var mulighet for å melde fra anonymt, oppga likevel 90 prosent av melderne kontaktinformasjon.

"Havarikommisjon"



Også WHO, EU og Europarådet anbefaler at meldesystemet er lagt opp på en måte som oppmuntrer sykehusene til å lære av feil, og som ikke skaper redsel for å melde fra.

Tinnå mener arbeidet med å lære av feil vil få et løft om meldesystemet flyttes.

- Spørsmålet er ikke om en handling var forsvarlig eller ikke, slik Helsetilsynet vurderer, men hvordan vi kan lære av det. Mange har foreslått en modell a la Havarikommisjonen. Den går ikke inn på begreper som skyld og juridisk ansvar, men kartlegger kun årsaken til hendelsen, sier hun.

-Sterkt overdrevet



Assisterende direktør Geir Sverre Braut i Helsetilsynet sier til Aftenposten.no at tilsynet tar forslagene til etterretning.

- Jeg tror det er sterkt overdrevet at dette har med sanksjoner å gjøre, det spiller etter vår vurdering liten rolle, sier han.

Han viser til at helsepersonell uansett har plikt til å informere pasienten hvis det har oppstått feil.

- Så selv om det er mulig å melde fra anonymt, vil informasjonen ofte likevel komme til oss via pasienten, sier han.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at saken er til behandling. Departementet vil ikke kommentere saken før det har kommet til en konklusjon.

Les også

Siste fra seksjon

Sykehusene har siden 1992 hatt meldeplikt ved betydelig skade på pasienter, eller fare for betydelig skade. Hensikten med plikten til å melde fra til Helsetilsynet i fylket er først og fremst å avklare årsakene til skaden og sikre at erfaringene blir brukt til å unngå at det skjer igjen. Lov om spesialhelsetjenesten § 3-3: "Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade." Meldeplikten har aldri hatt som hovedmål å finne ut hvem som gjør feil for så å straffe enkeltpersoner. Ordningen skal først og fremst understøtte sykehusenes internkontroll og kvalitetsarbeid. 1-2 promille av 3-3-meldingene som kom inn i 2007 og 2008 førte til sanksjoner. Det finnes mange andre kanaler som bidrar til å avdekke enkelthendelser som Helsetilsynet eller andre bør reagere på. Det gjelder eksempelvis klager fra pasienter til Helsetilsynet, pasientombudene eller sykehusene, søknad om erstatning til Norsk pasientskadeerstatning, avviksbehandling som ledd i sykehusenes internkontroll eller kravet om at helsepersonell av eget tiltak skal gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasientens sikkerhet (Helsepersonelloven § 17). Kilde: Helse Sør-Øst / Nasjonal enhet for pasientsikkerhet

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer