Nå vil helsemyndighetene undersøke om det var flere spontanaborter og dødfødsler blant kvinner som ble vaksinert mot svineinfluensa, enn blant kvinner som valgte ikke å la seg vaksinere.

- Svaret bør være klart før neste svineinfluensabølge høsten og vinteren 2010, slik at vi kan være helt sikre på hvilket råd vi skal da skal gi gravide kvinner, sier divisjonsdirektør Per Magnus i Folkehelseinstituttet til Aftenposten.no.

Uvanlig

Da massevaksinasjonen startet sent i oktober i fjor, var rådet fra Folkehelseinstituttet entydig:

Kvinner som var gravide i annet og tredje trimester, burde la seg vaksinere. Årsaken var at gravide kvinner hadde økt risiko som å bli ordentlig syke av svineinfluensaen.

Legemiddelverket har foreløpig konkludert med at vaksinen ikke økte antall aborter og dødfødsler.

- Men det er svært sjelden man vaksinerer så mange gravide kvinner. Derfor må vi forsikre oss om at det ikke forekom uheldige bivirkninger, sier Per Magnus.

Ikke ajour

Ett av de viktigste verktøyene i undersøkelsen er Medisinsk fødselsregister. Her ligger opplysninger om fødsler og nyfødtes helse.

Ifølge Folkehelseinstituttets årsrapport for 2009, har man problemer med å holde dette registeret ajour. Fra hendelse til registrering går det 23 måneder - altså nesten to år.

- Kan dere stole på at dette registeret gir pålitelige data til undersøkelsen av aborter og dødfødsler?

- Etterslepet på 23 måneder handler om den endelige kvalitetssikringen av opplysningene. Om det er feilkilder, vil de ventelig fordele seg likt på gruppene vaksinerte og ikke-vaksinerte. Men det stemmer at vi ikke har ressurser til å sikre den registerkvaliteten vi ønsker, sier divisjonsdirektør Per Magnus.