Dyrkes frem til nobelprisnivå

Ikke spiller de fotball.Ikke kjører de fra skyggen sin i alpinbakkene. Ikke forbereder de seg i høydehus. De åtte som er tatt ut til all-star-laget innen norsk medisinsk forskning, Toppforskningsprogrammet, er dyrket frem i laboratoriene.Har du ikke hørt om Helga Refsum, Harald Stenmark, Fahri Saatcioglu? Du er i godt cellskap. Men de er allerede på et høyt internasjonalt nivå, flere av dem med banebrytende resultater bak seg, og med artikler publisert i anerkjente internasjonale medisinske tidsskrifter som "Cell", "Science", "Nature" og "Nature Cell Biology". De forsker på celler, gener og molekyler, noe som kan få stor betydning for din eller kommende generasjoners helse enten det gjelder HIV, hjerte- og karsykdommer, nervesykdommer eller kreft.De har erfart hvordan det er å forsøke å vokse, utvikle seg i temmelig skrinn forskningsjord i Norge. Derfor opplever de Toppforskningsprogrammet som en frodig hage. Omsorgsfull og målbevisst gartner er professor i medisin i Tromsø og styreleder i Toppforskningsprogrammet, Rolf Seljelid.På midten av 1990-tallet kritiserte Seljelid det han mente var karrige kår for forskere i dette landet. Forskningsrådet utfordret ham til å tenke nytt, og han nølte ikke med å be internasjonale nobelprisvinnere til råds.Og svar fikk han: Finn de beste, yngre etablerte forskerne. Gi dem passende, langsiktige økonomiske rammer. Skjerm dem mot trivielle forstyrrelser. La dem fritt bruke sin begavelse.80 norske fakulteter og store institutter lanserte kandidater, og en internasjonal komité nominerte ti forskere. Foreløpig rekker bevilgningene på 12,5 millioner kroner fra Forskningsrådet og fire private sponsorer til åtte forskere. Årlig får de mellom én og én og en halv million kroner hver. Som de kan disponere fritt. Tanken er at de skal kunne være med i fem til ti år, og at flere blir rekruttert.Toppforskningsprogrammet er ett av forskningsminister Kristin Clemets (h) hjertebarn.-De åtte utvalgte er en stolthet for nasjonen, sier Clemet. Hun mener det er realistisk å etablere toppforskningsprogrammer også på andre fagområder. Hun satt i det første styret, og husker at det var tungt, både hos myndigheter og private, å få aksept for en tankegang som gikk i retning av eliteforskning.-Det er veldig viktig ikke bare å ha kvalitet i bredden, men også i den internasjonale toppklasse for å motivere forskere. Nå er velviljen og forståelsen til stede, lover Clemet som denne uken deltok på Forskningsrådets offisielle kåring av Sentre for fremragende forskning (SFF), en annen nysatsing i miljøet.-Toppforskningsprogrammet? Mener du Sentre for fremragende forskning? spør Rolf Reikvam (sv), leder for forskningskomitéen på Stortinget. Ikke det, men jo, han har hørt om Toppforskningsprogrammet. Reikvam mener det er bra at vi gir forskerne de beste muligheter, at de som vil satse får en infrastruktur rundt seg. Professor Jon Bing mener forskere bør forske på egne premisser.-Når man først har kontrollert at de har en historie som viser deres innovasjonsevne og metodikk, er det fint å se at det finnes lommer hvor de kan slippe seg løs. Toppidrettsutøvere har trenere, men når de legger ut på 50 kilometeren, løper ikke treneren sammen med dem, sier Bing.
Idretten har innsett at resultater skyldes krystallklare målsetninger. Med det unike, og ganske unorske, Toppforskningsprogrammet som kom i gang i 1998, satser Norge for første gang bevisst på å dyrke frem forskere på nobelprisnivå. I fjor ble forskernes progresjon evaluert av tilfredse sakkyndige. -Våre utvalgte skal være dristige og ambisiøse. Hvis vi greier å skaffe 40-50 millioner kroner i året, kan vi ha en norsk nobelprisvinner i løpet av ti år, sier Seljelid uten å blunke.Han har ikke merket noen misunnelse i forsker-Norge, snarere at det virker stimulerende på andre forskere.Det er viktig å ha noe å strekke seg etter. Professor dr. philos. Harald Stenmark (41)
Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet. Jahreprisen i 1999. I Toppforskningsprogrammet siden starten i 1998.Kreftrelevant grunnforskning.-Vi er ni i teamet som studerer hvordan cellene i kroppen kommuniserer med hverandre. Det gjør de ved å sende ut kjemiske signaler til hverandre, og de kjemiske signalene fanges opp av antenner på mottagercellene. Denne kommunikasjonen mellom cellene er viktig for å regulere cellevekst. Forstyrrelser kan forårsake kreft. Kreft er ukontrollert cellevekst.-Toppforskningsprogrammet betyr at vi kan gjøre mer ambisiøse ting enn vi ellers ville. Det gjør det mulig å planlegge, og å rekruttere gode folk. Jeg har ansatt to postdoktoratforskere, og kjøpt avansert utstyr. Det er en myte at forskere er tålmodige. Hvis man er for tålmodig, skjer det ikke noe.Privat.Singel. Spiller litt fotball og innebandy. Mindre tid til jakt og fiske. Forsker dr. scient. Arne Klungland (39)
Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet. I Toppforskningsprogrammet siden i fjor høst.Kreftrelatert grunnforskning.-Jeg studerer skader på arvestoffet. Skader på arvestoffet som ikke blir reparert, kan føre til kreft. Jeg kartlegger gener som gir kreftdisposisjoner. De siste ti årene er det identifisert flere gener som reparerer skader på arvestoffet. Hvis disse genene er defekte, øker risikoen for kreft drastisk. På sikt kan forskningen føre til individuell behandling.-I fjor jobbet jeg i London sammen med to av dem som fikk nobelprisen i medisin. Det var inspirerende. Toppforskningsprogrammet betyr frihet til å gjøre ting jeg har lyst til. Jeg har allerede satt i gang prosjekter som ellers ville være for kostbare, og har kunnet ansette to nye.Privat.Singel. Snekrer møbler, glad i reiser - helst til London. Spiller saksofon og kjører motorsykkel. Professor dr. med. Stefan Krauss (41)
Seksjon for genetisk terapi, Rikshospitalet.Arvestoffet.Krauss arbeider med gener som styrer utviklingen av hjernen. Hans forskergruppe jobber for å utvikle terapeutiske metoder basert på stamceller og gen-reparasjon. Dette er forskning som kan føre til forebyggende behandling av genetiske sykdommer. Forskningen hans belyser dessuten hvordan utviklingen av hode og øyne skjer normalt i fosterlivet, og hvordan feil kan oppstå.Krauss koordinerer et forskningsnettverk i regi av EU, men:-Uten den frihet som Toppforskningsprogrammet gir, ville ikke min forskning vært mulig.Privat.Gift, to barn på seks måneder og fire år. Han liker klassisk musikk, kultur og etnologi. Professor dr. med. Helga Refsum (39)
Institutt for farmakologi ved Universitetet i Bergen, men for tiden ved Universitetet i Oxford. I Toppforskningsprogrammet fra starten i 1998.Forsker på om inntaket av B-vitaminer er knyttet til utvikling av hjerte- og karsykdommer. -Vårt forskerteam på 15-20 har spisskompetanse på homocystein - aminosyre som finnes i blodet - og som øker ved mangel på B-vitamin. Vi har utført banebrytende arbeider på homocystein som en risikofaktor for hjerte-karsykdommer, Alzheimer og svangerskapskomplikasjoner.-Norge er fortsatt preget av likhetstanken og janteloven. Men Toppforskningsprogrammet har gitt meg frihet til å forske på risikoprosjekter, og fleksibilitet til blant annet å starte et prosjekt som jeg hadde forsøkt å skaffe midler til i fem år.Privat.Har en venn i Oxford. Liker å reise, slappe av på sofaen, lese politikk, historie, klassisk litteratur og krim. Glad i god mat og drikke, helst fransk. Professor Ph.D. fra USA, Fahri Saatcioglu (39)
Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.Prostatakreft.Han ønsker å forstå hvordan mannlige hormoner virker, og spesielt om hormoner har betydning for utvikling av prostatakreft.-Da jeg ble med i Toppforskningsprogrammet i januar i fjor, opplevdes det som en utmerkelse. Pengene gir oss ro til å gjøre jobben vår, dessuten fleksibilitet og frihet. Vi slipper byråkrati og å forholde oss til søknadsfrister. Dette er en mulighet som bidrar til at vi kan drive et laboratorium på internasjonalt nivå. Vi er ti i teamet, men nå har vi fått ytterligere én og en halv ansatt.Privat.Singel. Liker naturen, det var den som for seks år siden førte ham fra Universitetet i San Diego, USA til Norge. Spiller basket, sykler, går turer på beina eller ski i marka. Liker musikk, teater og å reise blant annet til Tyrkia hvor han opprinnelig kommer fra. Professor dr. philos. Niels Chr. Danbolt (42)
Anatomisk institutt, Universitetet
i Oslo.Nervesystemet. -Jeg prøver å forstå hva som skjer når nervesykdommer som epilepsi, Parkinson, Alzheimer, schizofreni og slag oppstår. Glutamat er det signalstoffet det er mest av i hjernen, og nesten alle nerveceller er følsomme for det. Glutamat aktiverer nervecellene, men balansen er viktig, for mye og for lite er skadelig. Jeg studerer mekanismen, kall det pumpen, som fjerner glutamat. Det er et komplisert system av pumper som krever presis styring. Vil en feil i systemet føre til for eksempel epilepsi eller demens? Det ønsker jeg å finne svar på.Uten Toppforskningsprogrammet hadde ikke Danbolt vært i Norge.-Da jeg ble med i fjor sommer, sto jeg på trappene til å emigrere til USA. Jeg ønsker å gjøre noe! Med toppforskningspengene har jeg blant annet ansatt en sekretær og innredet et laboratorium.Privat.Singel. Jobber mye, mye, men det er tross alt variert. Førsteamanuensis dr. med. Kjetil Tasken (36)
Institutt for medisinsk biokjemi, Universitetet i Oslo. I Toppforskningsprogrammet siden i fjor sommer.Immunsviktsykdommer som HIV.-Jeg ser på hvordan cellene i kroppen snakker med hverandre. Det er de nødt til å gjøre, og det gjelder å få alle cellene til å gå i takt. For at kroppen skal oppføre seg som en enhet trengs signaler som forflytter seg mellom cellene og inni cellene. Hovedsatsingen vår er regulering av immunforsvarets funksjon, for å se hvordan det virker helt grunnleggende og skjønne hvordan det virker i pasienter.-Hvis det kommer en god utenlandsk forsker, kan jeg nå ansette vedkommende uten å søke om midler som ofte tar et år. Toppforskningsprogrammet finansierer nye prosjekter som ikke er publisert ennå, men som har stort potensial. Dette gir oss mulighet til å jobbe raskere og mer profesjonelt.Privat.Forsker-kone, to barn på seks og ni år. Bruker fritiden til familien. Bygger hytte ved Larkollen. Professor dr. philos. Terje Johansen (44)
Institutt for medisinsk biologi, Universitetet i Tromsø. I Toppforskningsprogrammet siden i fjor sommer.Kreftrelatert grunnforskning.-Hovedfokus er å utrede signalveier inne i cellene, og å se på grunnleggende mekanismer som styrer cellenes liv og død. Vi vil kaste lys over det som går galt i for eksempel kreftutvikling. Kreft kan skyldes at cellen deler seg uhemmet, eller at celler ikke dør når de skal. Det finnes gener som bremser for kreftutvikling. Det finnes gener som akselererer. Vi kartlegger bakgrunnen for kontroll av farten på cellene.-Toppforskningsprogrammet har gjort det mulig å kjøpe et instrument til 900000 kroner, og å ansatte en dyktig forsker.Privat.Gift, to barn på fire og ni år. Glad i fotball, jazz, rock (Jimi Hendrix) og klassisk musikk. På gjerdet: To utvalgte forskere som venter på Toppforskningsprogrammets penger: Professor Steinar Johansen ved Universitetet i Tromsø og professor Kåre Bønaa ved St. Olavs Hospital i Trondheim.