Føflekkreft eller malignt melanom er den dødeligste formen for hudkreft. Når denne krefttypen sprer seg, er ikke behandling spesielt effektivt. Men nå kan forskerne stå overfor et gjennombrudd i behandlingen, skriver forskning.no.

I disse dager arrangeres det en internasjonal kreftforskningskongress i Norge i regi av den europeiske kreftforskerorganisasjonen EACR. Der er behandling av føflekkreft et av temaene.

Nye medisiner som brukes i behandlingen av føflekkreft har gitt 60 prosent respons i første utprøvningsrunde av medisinen, ifølge arrangørene bak kreftforskningskongressen. Respons vil si at pasienten oppnår positive behandlingsresultater av medisinen.

Arrangørene beskriver utviklingen som revolusjonerende.

Vanlig i Norge

Føflekkreft er en vanlig krefttype i Norge. Dessuten er Norge et av de landene der befolkningen er mest utsatt for føflekkreft. Hyppigheten av denne kreftformen har mangedoblet seg i Norge de siste tiårene.

Professor Anne-Lise Børresen-Dale. FOTO: Thomas Barstad Eckhoff

FOTO: TBE

Men nå kan nye behandlingsformer kanskje gi nytt håp, i hvert fall på sikt. Sentrale for denne utviklingen er professor Anne-Lise Børresen-Dale og forskningsteamet hennes på Radiumhospitalet, ifølge Gordon Mills. Mills er kreftforsker og leder avdelingen for ny og skreddersydd behandling ved verdens største kreftsykehus, MD Anderson i USA. Han er i Oslo i forbindelse med kreftforskningskongressen.

- Føflekkreft med spredning har gått fra å være sett som nærmest umulig å kurere, til at det nå er gjort noen forbløffende gjennombrudd, sier kreftgenforsker Paul Meltzer.

Anne-Lise Børresen-Dale poengterer at hun ikke hatt noen direkte å gjøre med behandling av føflekkreft.

- Det er forskning vi tidligere har gjort på brystkreft som har lagt grunnlaget for dette gjennombruddet, sier hun til Aftenposten.no og forklarer:

- Måten vi analyserte brystkreftsvulster på har åpnet opp for å gjøre dette på andre type svulster.

Forskningen til det norske teamet har blitt en viktig plattform for utvikling av nye behandlingsmetoder. Ved å blant annet se på genenes betydning for utviklingen av ulike krefttyper kan det bli mulig å utvikle mer individuelt tilpassede behandlingsmetoder.

For eksempel deler forskningsteamet brystkreft inn i åtte-ti forskjellige sykdommer som krever forskjellig behandling, i motsetning til i dag der brystkreft blir definert som en sykdom.

To behandlingsformer

De nye medisinene det er snakk om kan deles i to: Genterapi og immunterapi. Grovt sagt kan man si at genterapi handler om å blokere gener som fører til kreft. I USA har man oppnådd lovende resultater med et medikament som blokkerer genet BRAF. Dette genet er involvert i 50-60 prosent av føflekkreftssvulstene, skriver forskning.no.

Ved hjelp av genterapi kan man kanskje i fremtiden forebygge denne krefttypen før den oppstår.

Immunterapi brukes til å styrke kroppens immunforsvar mot kreft.

Tidsrommet fra en kreftforsker får en ide til en ferdig kreftmedisin er klar, kan være langt, i noen tilfeller så mye som 20 år. De nye medisinene mot føflekkreft befinner seg i den første av tre utprøvningsrunder før en medisin eventuelt kan være på markedet.

Kilder: Forskning.no, Kreftforskningskonferansen i regi av EACR