Her er barnas 10 bud til norske sykehus

• Barn skal hjelpe Lysbakken i ombudsjakten
• Frykter mer mobbing om slettmeg.no legges ned

De fem guttene og jentene har det siste året sammen med barneombudet Reidar Hjermann laget en «ekspertrapport» basert på det de har opplevd på Rikshospitalet de siste årene.

Fredag skal de presentere rapporten for de ansatte på sykehuset, og Aftenposten.no har fått lov til å være med barna på sitt siste forberedelsesmøte.

I rapporten kommer det både ros og ris – og bare dager etter lanseringen av en ny bibeloversettelse, presenterer ekspertene sine 10 bud – uten sammenligning med Bibelen for øvrig.

• Barn vil ha informasjon fra fagpersoner, ikke bare foreldrene sine.
• Barn skal ha all informasjon, men ikke skrem dem.
• Gi informasjon som også barnet forstår.
• Spør, vær interessert og snakk hyggelig.
• Ikke stress og ikke snakk så fort.
• Vær positiv, rolig og vennlig.
• Ikke bruk forkortelser.
• Snakk kort og greit, men ikke latin.
• La voksne også får høre det når barna får informasjon.
• Ikke lov 100 prosent garanti, for det kan man ikke love.

Sonde-sjokk

Mens pizza og twist-sjokolader fortæres diskuterer Hjermann rapporten med Soufian, Jacob, August, Ferdinand og Line. Og barna forteller om sine siste sykehus-opplevelser siden de møttes sist før sommeren – akkompagnert av sirenene fra en utrykningsbil.

Line er en av dem som mener at sykehusene må bli flinkere å kommunisere med barna.

Hun forteller blant annet om da hun for første gang skulle få en sonde gjennom nesen og ned i magesekken. Den gjorde slik hun får næring, siden hun ikke greide å spise. Men det visste ikke hun.

- De sa bare at de skulle legge inn sonde, men jeg ante ikke hva det var. Jeg satt bare der og lurte på hva de skulle gjøre. Det var skummelt, fordi jeg ikke visste om det gjorde vondt.

Soufian forteller at han en gang han skulle ha en operasjon ikke fikk vite hvilken operasjon han skulle gjennom.

- Jeg spurte, men de gadd ikke å svare, sier han.

Jacob er opptatt av at legene skal snakke direkte til ham og ikke bare foreldrene.

- Det er ikke det samme å høre det av foreldrene som av fagpersonell.

- Forlenger ordene

Andre ting som blir trukket fram i rapporten går blant annet på at barna mener det bør bli lettere å få besøk og ha foreldrene nær seg, at de er glad for bibliotek-tilbudet og at legene bør snakke enklere til dem.

«De kunne snakket til meg på en måte som jeg kunne forstå. En gang må jo være den første. Kunne vært litt greit å vite hva som skjer», forteller et av barna, og et annet skriver i rapporten:

«Sykehusene forlenger alle ordene. De drar dem liksom lenger ut», står det en annen plass i rapporten.

Klovner og godt vær

Men selv om rapporten bruker mange sider på ting legene og sykehusene kan bli bedre på har de også mye positivt å si.

Jacob har sykehusklovnene som favoritter:

- Om du nettopp har vært gjennom en stor operasjon, og det er fint vær ute, gjør ikke det deg glad fordi du må være inne. Så da er det godt å ha klovnene til å muntre oss opp, sier han.

Ferdinand, som har skiftet hjerte, har hatt flere leger, men mener at to var ekstra flinke til kommunikasjon:

- De fortalte hva de gjorde detaljert, og snakket rett til meg.

Reidar Hjermann har møtt barna til fire ekspertmøter før de fikk rapporten og de ti budene ferdig nå i høst. FOTO: Arild Færaas

- Bør henges opp på alle sykehus og legekontor

Marianne Nordhov, leder for Norsk barnelegeforening, er veldig glad for rapporten fra Barneombudets ekspertgruppe. Hun mener både sykepleiere og leger har forbedringspotensial.

- Slike rapporter som denne er veldig viktige. Vi skal definitivt se nærmere på denne, og rapporten skal bli gjort kjent både i styret og på våre nettsider, sier hun til Aftenposten.no.

Barnelegen sier at deres forening ikke har hatt kommunikasjon som et eget tema.

- Men slikt som kommer fram fra disse ekspertene er nyttige verktøy for oss, og jeg skal også prøve å få dette til å bli et tema i fagbladet vårt.

De 10 budene skryter hun også av.

- Jeg synes de er glimrende alle sammen. De burde henge rundt omkring på alle sykehusavdelinger og legevakter som håndterer barn. Det bør også formidles til medisinerstudenter.

- Vi kan bli bedre

Terje Rootwelt, leder for kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus, og sier at de er opptatt av god kommunikasjon med deres barnepasienter og ikke bare deres foreldre.

- Vi prøver etter beste evne å få til dette. Samtidig må vi erkjenne at dette ikke alltid er lett, og at vi absolutt kan bli bedre. Derfor er vi glade for at denne rapporten og disse 10 budene har kommet.

Rootwelt presiserer også at de på sykehuset har et eget barneprogram.

Det ivaretar barnas interesser mens de er på sykehus og hjelper oss å møte dem på deres premisser og i å se hele barnet og familien; ikke bare barnets sykdom, sier han.

- Utrolig viktig

Reidar Hjermann mener at det er utrolig viktig å høre på barna – også som pasienter.

- Vi skal lytte til barna og jeg vil oppfordre leger og andre helsepersonell til å ta dem på alvor og gi dem ordentlig informasjon.

Også barna har likt å være eksperter.

- Det har vært kjempespennende, og veldig gøy, sier August.

På spørsmål om det er noen av de ti budene som de mener er ekstra viktig, rekker Jacob opp hånda først, og viser til budet om at man ikke skal love noe 100 prosent.

- Jeg ble lovet at jeg skulle ta en siste sprøyte, men så kom det jaggu fem sprøyter til, forteller han.