Kanskje du har sett dem. Der, ved en kontorpult nær deg.- Det er forferdelig mange kvinner som vil ha hjelp. Minst halvparten av dem som vil prate, er kvinner mellom 28 og 35. Menn kommer også, men det går omtrent syv kvinner på hver mann. Det er en tendens som er skremmende.Uttalelsen - og observasjonen - kommer fra en av Nordens fremste kjennere av arbeidslivet, en terapeut. Når han holder sine mange foredrag, når han beskriver symptomer på stress, begynner folk å gråte. Gjenkjennelsen blir for sterk.Det handler altså mye om kvinner. Unge kvinner. Unge, ressurssterke, dyktige kvinner. Som i vårt effektive arbeidsliv kjører hodet i de moderne glassveggene så ofte og så hardt at de har fått sin egen bok og sin egen diagnose; "Diagnose: Dyktig". Skrevet av to svenske kvinner, Tinni Rappe og Jennie Sjögren, men trolig med så mange norske paralleller at grensen er bortimot visket ut. Undertittelen er "Håndbok for overambisiøse jenter - og alle andre som burde bry seg". Noen som allerede kjenner seg igjen?"Jeg har veldig, veldig vanskelig for å bli fornøyd. Sånn har det vært så lenge jeg kan huske. Skoletiden var en enorm frustrasjon, det var mange netter jeg satt oppe i forkant av en prøve. Dersom jeg ikke var best i klassen, ble jeg misfornøyd. Men som oftest var jeg best."Sandra, 32 år, frilans formgiver, tidligere AD i reklamebyråHvem de er? De som krever mye av seg selv: En vellykket karrière. Å bli til noe. Se bra ut. Ha et vakkert, ryddig hjem. Nyvaskede klær. Et vellykket ekteskap. Pene, snille barn. Gode, nære venner. En innholdsrik fritid, spennende helger. Oversikt over nyhetsbildet og kulturtilbudet. Hun tar ansvar hjemme. Og hun tar ansvar på jobben. I sum en praktisk og mental "må gjøre"-liste som blir så tung at den bikker over. Og hennes krav-galopp går så fort at hun hverken rekker eller orker å be om hjelp. Tilslutt går luften ut av ballongen."Jeg orket ingenting, ikke engang å spise middagen. Jeg husker at jeg ba Johan om å skjære opp maten for meg, slik man gjør med små barn. Jeg bare gråt og lå stille hele helgen."Catarina, 34 år, adm. dir. og deleier i en internettbedrift.Tallene som viser sykefravær for kvinner, er ikke lystelige. Mens norske kvinners andel av sykefraværet i 1984 var på 48 prosent, var det i 2001 steget til over 60 prosent. Og veksten i det legemeldte fraværet er størst blant de unge kvinnene, de mellom 25 og 39 år. Her spiller barn, altså syke barn, trolig en viktig rolle.Men ifølge svenske tall er det blant høytlønte kvinner langtidssykemeldingene nå øker mest. Og det er blant disse "vinnerne" usikkerheten og angsten er størst: To av tre kvinner er urolige for at deres kompetanse ikke skal rekke til (mot hver tredje mann). Aller mest urolige for ikke å strekke til er de kvinnelige sivilingeniørene. Så kan man spørre: Er det virkelig så ille å være kvinne og yrkesaktiv? Etter tiår på tiår med økende likestilling?- De tar det for gitt at de som jenter er like mye verd som gutter. Siden møter de en virkelighet som ikke tar dette for gitt, sier psykoanalytikeren Irene Matthis. Hun kaller jenters oppvekst frem til familie-etablering for "lykkelige hvetebrødsdager". I en moderne verden har jentene identifisert seg med sine fedre, de utadrettede, utearbeidende, men med egen familie står kvinnen plutselig også i samme situasjon som sin mor. - Det er ofte da man går i knas. De fleste forsøker å passe begge oppgavene, og kjemper med å være den flinke piken, sier Matthis. Og peker på noen store skylapper: - Mange høypresterende jenter har et forvrengt bilde av seg selv. De kan minne om anorektiske jenter. De ser ikke samfunnets rolle - at det er kravene som er syke - men legger skylden på seg selv når de ikke kan leve opp til idealbildet."Hele min verdi som menneske har stått og falt på hva jeg har prestert. Anerkjennelse har gitt meg en eksistensberettigelse. At jeg gjør ting, det er det som gjør at folk liker meg."Thea, 26 år, prosjektleder - Karrièrenormen er laget for menn og bygget på at det finnes en husmor, en annen som tar hånd om alt det andre, men hun finnes ikke lenger, sier den svenske sosiologen Gunnar Andersson. Han beskriver den mannlige karrierènormen som konstant 50+ timers uke, med full lojalitetet til organisasjonen fra man er tjuefem dersom man vil bli adm. dir. som 42-åring. Prisen kvinner betaler for en karrière på mannens premisser, er dobbel dyktighet, på jobben og hjemme. Og en ivrig, ambisiøs jobb-mor har betydelige problemer med å samtidig oppleve seg selv - og fremstå - som en god mor. Hjemme stiller kvinnene høyere krav til seg selv enn mennene. Og de føler at hjemmet særlig er deres ansvar. - Dyktige jenter lever etter et ideal som det må stilles spørsmålstegn ved, sier psykolog Ylva Elvin-Nowak. Hun foreslår seks timers arbeidsdag for menn og åtte timer for kvinner - for at kvinnenes bevegelse ut av hjemmet kan bli møtt med en reell bevegelse inn mot hjemmet fra mannens side."Det var faktisk utrolig deilig å bli sykmeldt. Men jeg er redd for andre skal synes dette er min egen feil. At jeg er en som ikke når opp. Eller at de skal tenke "typisk kvinnfolk". Det er ikke så stor forståelse for denne problematikken ennå."Gunilla, 37 år, markedssjef, langtidssykemeldtJa, hva gjør man? Er dette bare et problem for den som rammes? - Det har gått så langt at man til og med skal forholde seg kompetent til sin utbrenthet og gjøre dypsindige analyser av den, bemerker en lederkonsulent. I "Diagnose: Dyktig" byr forfatterne på en rekke råd og "tankefrø", men skriver også at det dessverre ikke finnes noen mirakelkurer. Kanskje vil det overraske noen at ett råd er å engasjere seg i kvinnebevegelsen. Da kan man lære å se strukturene, og vende kraften utad istedenfor å klandre seg selv. Kanskje hjelper det bare å sette navn på fenomenet. Da boken kom ut i Sverige i fjor høst, vakte den stor oppmerksomhet. - Folk sa "det är precis så här". Samfunnet har stadig en brist, sier forfatter Jennie Sjögren til Aftenposten, hun har det siste året holdt en rekke foredrag om de dyktige jenter. Og understreker at dette ikke er noe kvinnetema - men at mannen ennå ikke har brydd seg så mye. Hører dere, gutter?