I de fleste kulturer har musikk og rytmer vært en viktig del av helbredelsesritualer. Musikk gjør noe med oss. Barnet dysses i søvn av rolig vuggesang, jazzrytmer setter godfoten i sving, latinske rytmer får blod til å bruse. Det forskes stadig mer på fenomenet. Særlig innenfor nevrologiske lidelser har bruk av musikk og rytme vist positiv effekt. Rytmen fra en metronom kan, for eksempel, bedre ganglaget hos Parkinson-pasienter.Overlege Audun Myskja har i mange år ivret for økt bruk av "den musiske medisin". I begynnelsen ble han sett skjevt til. I dag er både legen og terapien i ferd med å bli mainstream. For vel ett år siden mottok han Lægeforeningens kvalitetspris for sitt arbeid. For få dager siden ble han, som den første lege i Skandinavia, sertifisert som nevrologisk musikkterapeut.
Bruker stemmen
Med rolig, dyp røst ønsker Myskja oss velkommen til sitt kontor på Senter for livshjelp i Ski. I tillegg til å bruke musikk i terapien, fokuserer Myskja på et annet hjelpemiddel vi alle bærer med oss. Vår egen stemme. Å anvende stemmen som verktøy er en gammel lærdom som blir stadig mer utbredt i vår tid. Stemmen kan være et bindeledd mellom kropp og sinn, påpeker Myskja. Med pust, lyd og stemme kan vi påvirke både sinnstilstand og kroppslig smerte.Kroppen er avhengig av to viktige faktorer, avspenning og aktivering. Det er to nøkkelord i terapien, forklarer legen. - Jeg bruker ofte musikk for å oppnå avspenning hos pasienter, men du kan oppnå samme effekt ved bruk av stemmen. Du kan lage din egen avslappende byssesang, eller finne din egen beroligende tone.Brukt annerledes kan stemmen også aktivere. Her er rytme avgjørende, forklarer Myskja. Du suggererer deg selv ved å gjenta rytmen. Målet er å oppnå en nullstilling i sinnet. Ofte går vi rundt med destruktive tanker, med angst og depresjon. Tankene kommer automatisk. Med lyd og rytme kan vi utkonkurrere, eller overskygge følelser og tanker for en stund, og gi rom for andre impulser. Også smerter kan påvirkes ved samme teknikker, opplyser Myskja. Smerten forsvinner ikke, men musikken kan gi en fristund fra smerten, forklarer legen.Vi lever i et samfunn med lyd på alle kanter - i butikken, restauranten, treningslokalet, hjemme og ute. Trenger vi enda mer lyd? - Det finnes lyder som nærer og lyder som tærer. Musikk, som vi ikke lytter til, kan trette oss ut. All bakgrunnsstøyen gjør det vanskelig å nullstille seg. Men den musikken vi sier ja til, og lytter aktivt til, gjør oss godt. Da kan også hard rock gi avspenning.Selv har Myskja et minimalistisk forhold til musikk og lyd. - Stillhet er like viktig som lyd og rytme, mener han.- Å bruke stemmen som terapi er ikke noe tryllemiddel. Og den må aldri brukes som erstatning for behandling hos lege eller psykolog, understreker Myskja. Det er et verktøy som mange mener gir økt livskvalitet og som er enkelt og gratis å bruke, påpeker ildsjelen. Foruten å holde kurs, skrive bøker, holde foredrag, gir Myskja musikkterapi til gamle på syke- og eldrehjem, og også til de ansatte. Han arbeider med støtte fra Stiftelsen Helse- og Rehabilitering, og har oppdrag for Kirkens Bymisjon. Myskja har arbeidet mye med Parkinson-pasienter, samt med døende pasienter.- Stilt overfor døden kan ord bli fattige mennesker i mellom. Ofte kan musikk uttrykke det ord ikke får sagt.
