Bruk nei-muskelen. - Psykologisk trening gir deg bedre tid og over-skudd, og du blir mer fornøyd med livet, sier psykiaterne Gunnar Cramer og Dag Furuholmen. De to legene følger nøye debatten om tidsklemme og utbrenthet i Aftenposten, og prøver selv daglig å få utslitte karrièremennesker på bena igjen. Psykiaterne synes det har vært lite fokus på hva man selv kan gjøre, og de holder selv kurs i psykologisk trening for bedriftsledere og andre som kaver om kapp med tiden. - Det er opplagt at vi skal trene kroppen fysisk, men skal vi forebygge utbrenthet er det også viktig å trene psykologisk, sier Gunnar Cramer, som synes mange med fordel kan jobbe mindre og leve mer. - Og tren gjerne opp nei-muskelen - sett grenser.

Indre selvkritikk

- Folk flest er ekstremt selvkritiske og stiller store krav til alt de skal mestre, sier Dag Furuholmen. Han mener vi er opplært til å være flinke, snille, effektive, ansvarlige, hyggelige og vise stå-på-vilje. - Det sies at mange er egoistiske, men i virkeligheten er veldig mange særdeles pliktoppfyllende både i forhold til arbeidsgiver, familie, venner og naboer. - Den indre selvkritikken rir oss. Det blir for mye BØR, MÅ, SKAL, sier legene.- Det er ikke samfunnet som stiller de strengeste kravene, det er vi selv. Det er de indre kravene til hvor perfekt alt må være vi må ta tak i, sier psykiaterne, som vil at vi skal vende blikket innover og våge å jobbe med indre prosesser og krav. - Vi må ta tak i det personlige ubehaget, sier Furuholmen. - Bare på den måten kan vi bli:

• fornøyde

• få bedre tid

• kommunisere godt

• utvikle vår kontaktevne

• dekke våre voksenbehov

- Våre basale behov er ikke først og fremst jobbrelatert, men er knyttet til de nære relasjoner, tilhørighet og noe så klissete som kjærlighet, sier Furuholmen.Nøkkelen til et bedre liv ligger i å finne en balanse mellom de ulike livsområdene: arbeid, nære forhold, vennskap, sport/helse, hobby/fritid, nytelse/velvære.- Nytelse og velvære er viktig. Legg deg i badekaret en time for eksempel, sier Cramer og minnes karrièrekvinnen han hadde i terapi, og som i løpet av tre år "ikke hadde tid til å legge seg i badekaret".Legene som til høsten er på markedet med bok om psykologisk trening, lanserte allerede i 1988 seigmannen som symbol for de forskjellige livsområdene. - Når seigmannen kommer i ubalanse, eser de forskjellige områdene ut, og særlig hvis vi jobber for mye går seigmannen over til å bli en amøbe. Det er denne ubalansen vi må kjempe imot, sier Cramer.