Sosialdepartementet mener at de canadiske kampanjene er svært interessante. I delstaten Quebec i Canada drikker 83 prosent av befolkningen, mot 78 prosent på landsplan. Likevel ligger delstaten lavere enn landsgjennomsnittet på den nasjonale statistikken over alkoholskader, både i forhold til skader som skjer i tilknytning til beruselse, og skader som en direkte følge av alkoholen. Hvorfor?Grunnen skal være at quebecerne har lært å drikke smartere: De drikker mer regelmessig enn resten av landet, men går sjeldnere på fylla, ifølge Hubert Sacy, leder av Éduc'alcool, en ikke-kommersiell organisasjon som lærer delstatens innbyggere å drikke for smaken, ikke rusen. Han forfekter moderasjon og god drikkekultur, og sier at de gode resultatene i delstaten skyldes omfattende forebyggende kampanjer over flere år. Totalforbruket betyr mindre, det viktigste er hvordan man drikker, mener han.- Det finnes to kulturer, de som drikker for smak, og de som drikker for å bli fulle. Vi prøver å formidle at fyll ikke er akseptabelt, fordi det er skadelig, sier Sacy. "Moderation is always in good taste", lyder Éduc'alcools slagord, som 95 prosent av delstatens befolkning kjenner til. Bak organisasjonen står alkoholbransjen, myndighetene, utdanningsinstitusjoner og helsevesenet. Sacy vil ikke ta fra oss gleden med alkohol, men vil at vi skal drikke "intelligent". - I motsetning til tobakk, finnes det et trygt nivå for alkoholforbruk, sier han.Han mener at man bør nøye seg med noen få drinker pr. anledning, og aldri mer enn fem drinker.

Målrettet

Éduc'alcools driver en rekke informasjons- og forbyggingstiltak. Virksomhet finansieres av en liten avgift på hver solgte flaske med alkohol. Målrettede programmer rettet mot for eksempel barn, studenter, foreldre, bilister (promillekjøring), gravide og bartendere har vist seg å være en suksess. For eksempel har nedgangen i antallet promillekjørere i delstaten vært på 67 prosent de siste 15 årene.- Man må ha treffsikre programmer for å nå frem. Du må ha forskjellige budskap for forskjellige grupper, sier Sacy.I forbindelse med Éduc'alcools kampanje mot foreldre utarbeidet de en egen håndbok som gir tips og råd om hvordan de skal gå frem når de skal snakke om alkohol. Her lærer foreldrene blant annet at de bør lage avtaler med de unge om hva som er akseptabelt. I studentkampanjen prøver organisasjonen å latterliggjøre de som drikker seg fulle.- Vi vil at de skal se så dumme ut som mulig, sier han.

Norsk kampanje

Norske myndigheter skal til høsten lansere en ny, stor forbyggingskampanje mot misbruk av alkohol. - Det man har gjort på kampanjesiden i Quebec er svært interessant i forhold til den kampanjen som vi nå har under planlegging. Vi har satt av 15 millioner kroner til denne kampanjen. Den skal fokusere på barn og unges forhold til alkohol, og hvordan foreldre og voksenpersoners holdninger påvirker, sier statssekretær i Sosialdepartementet Jan Otto Risebrobakken (h). Spesielt likte han foreldrehåndboken som er utarbeidet i Quebec.- En slik håndbok kan det være interessant å studere videre. Mange foreldre kan være på jakt etter gode råd og tips, sier statssekretæren.

Håp for oss

Sacy tror det er håp for oss nordmenn også:- Også nordmenn kan endre drikkekultur fra lørdagskveldfyll til heller å drikke få drinker flere ganger i uken. Jeg tror veldig sterkt på at det går an å snu folks drikkemønster. Men da må myndighetene tenke forebyggingskampanjer som varer i ti år, og så må man begynne med de unge, sier han.Også den norske alkoholbransjen tror Éduc'alcools programmer er noe vi kan lære mye av. - Man må formidle målrettede budskap, enten det er storforbrukerne, foreldre eller unge man vil treffe. Norske myndigheter bør invitere Sacy for å forelese for dem som nå skal lage den nye kampanjen, sier formann Ivar Amundsen i Vin- og brennevinleverandørenes forening, som hadde Sacy på besøk i Oslo i forrige uke for å holde foredrag.Statssekretær Risebrobakken mener at det er spesielt viktig med forebygging nå når tradisjonelle virkemidler som for eksempel høye alkoholavgifter, er under press.- Da må man mobilisere ansvarsfølelse, sier han.