Rammer mange. Mellom 5000 og 7000 nordmenn lever med multippel sklerose (MS). Legene vet ikke med sikkerhet hva som er årsaken til sykdommen. Derfor finnes det heller ingen behandling som kan helbrede pasienter med MS. Nå kan norsk forskning ha kommet et skritt videre i forståelsen av mekanismene bak MS. I dag forsvarer nevrolog og doktorgradskandidat Trygve Holmøy, Immunologisk institutt, Rikshospitalet, og nevrologisk avdeling på Ullevål universitetssykehus, sin doktoravhandling på det banebrytende forskningsarbeidet. Tidligere forskning har vist at immunsystemets T-celler dirigerer immunapparatet til angrep mot nervesystemet. Det dannes arr i områdene som er angrepet, og MS oppstår. Hvorfor T-cellene, som er "sjefen" i vårt immunforsvar eller forsvarsapparat mot bakterier og virus går til et slikt angrep, er ukjent. Holmøy har gjennom sin forskning funnet en mulig forklaring.

Cellene misforstår

- Vi har funnet ut at antistoffer som produseres i nervesystemet ved MS, kan spille en nøkkelrolle i feilaktivering av T-cellene, sier Holmøy. De delene av antistoffene som stimulerer T-cellene til angrep hos MS-pasienter, er de samme som trår til når vi trenger aktive T-celler for å bekjempe sykdom fra bakterier og virus. Forskerne har også funnet ut at antistoffer fra ryggmarksvæsken har endringer, såkalte mutasjoner.- Dette kan medføre at T-cellene oppfatter antistoffene som "fremmede inntrengere" og reagerer for å hjelpe kroppen mot det de oppfatter som en trussel utenfra, forklarer Holmøy.T-cellene blir sinte og viser muskler. De deler seg, blir mange og skiller ut stoffer som gjør at hele kroppens forsvarsapparat mot inntrengere mobiliseres.Systemet som normalt forsvarer oss mot sykdom, går altså til angrep på kroppens egne celler og kan bidra til utviklingen av MS.Holmøy og hans kolleger har ikke kommet på ideen med å undersøke ryggmarksvæske fra MS-pasienter uten grunn. En annen forskergruppe ved Immunologisk institutt har i dyreforsøk vist at dette kunne være noe av mekanismene bak MS. Holmøy har for første gang i laboratorieforsøk vist at det samme er tilfellet for pasienter med MS.

Fremtidig behandling

Om mekanismene som nå er kartlagt får betydning for fremtidig behandling av MS, er for tidlig å si. - Vi går nå videre for å undersøke nærmere hvordan denne kunnskapen eventuelt kan brukes med tanke på nye metoder for behandling av MS. Men det er langt frem, avslutter Holmøy, som er takknemlig overfor pasientene som velvillig har stilt opp i prosjektet. I sin doktoravhandling viser Holmøy også at MS-pasienter har T-celler i sin ryggmargsvæske som kan gjenkjenne Epstein-Barr virus, viruset som forårsaker kyssesyke. Det kan tyde på at prosessen bak MS kan være startet av et alminnelig virus, men at sykdommen kan videreutvikles av T-cellenes uheldige reaksjoner mot antistoffene som er stimulert av endrede gener. Prosjektene er finansiert av Norges forskningsråd og Helse og Rehabilitering. Hva, hvordan og hvem rammes av MS?MS er en kronisk betennelsessykdom i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Betennelsen medfører skade på nervenes isolasjonsmateriale, og det dannes arr i området som er angrepet. Arrenes lokalisering avgjør hvilke symptomer
pasienten får.Mellom 5000 og 7000 nordmenn lever med MS.Hvor alvorlige symptomene er, varierer. De vanligste er betennelse på synsnerven, dobbeltsyn, lammelser (motoriske vansker), følelsesforstyrrelser, koordinasjonsvansker, tretthet samt problemer med vannlating, avføring og potensproblemer.Diagnosen stilles ved grundige undersøkelser, ulike nevrologiske tester, MR-undersøkelse av hjernen, undersøkelse av ryggmargsvæsken samt blodprøver.Det finnes ingen behandling som helbreder MS. Enkelte medisiner kan hos noen redusere antall perioder med symptomer, og antagelig i noen grad redusere graden av funksjonshemning. Nye medisiner er under utprøving. I tillegg vil en del pasienter ha glede av medisiner som reduserer eller demper ulike plager. Fysisk aktivitet, trening og sunt kosthold kan være gunstig.