Å trimme psyken er minst like viktig som å trimme muskler, mener psykiaterne Gunnar Cramer og Dag Furuholmen. De holder kurs der deltagerne trimmer psyken. Ett av temaene er hvordan takle kritikk på en bedre måte. Ikke minst den nedbrytende refsing mange retter mot seg selv, mer eller mindre automatisk.Vår "samvittighet" er forskjellig utviklet fra person til person. Erfaringer fra barndommen, personlighet, den kulturelle setting, religion, venner og sosiale rammer, alt sammen virker inn.

Tilpasser oss

"Jeg kan ikke si nei til sjefen, da tror han jeg er udugelig". "Legge seg på sofaen før kjøkkenet er ryddet, utenkelig?!" Det sitter en liten tyrann inne i oss og styrer livet vårt. Hvor kom den fra?Kimen blir lagt i barndommen. I større eller mindre grad må vi som barn oppgi egne behov, fortrenge følelser, for å oppfylle de forbud og påbud mor og far setter. Å trosse disse kan straffe seg på ulike måter. Straffen kan være avvisning, kjeft, slag, ironi, sorg (nå gjorde du mor lei seg!). Vi tar på oss skylden, innretter oss, og begynner å stoppe oss selv med en indre stemme. Snart skjer det helt automatisk. Vår indre kritiker kan bli en mye strengere "dirigent" enn hva mor og far var. - Første oppgaven er å få folk til å skjønne hvilke mekanismer som driver oss. Deretter hva som vil skje hvis vi ikke følger kommandoordene: Må! Bør! Skal! Skal ikke! - Vi oppfordrer også folk til å tenke over hvor mye de krever av seg selv. Hvor perfekte, ansvarlige, hyggelige må de være for at andre skal bli fornøyd med dem? Skårer du høyt på mange av kravene, lever du et slitsomt liv, som kan ende med kollaps, advarer psykiaterne. Den som setter strenge krav til seg selv, blir også tilsvarende sårbar for kritikk fra andre. Den indre sabotøren lukter kritikk på lang avstand. Mest sårbare er vi når noen pirker borti de områder som vi strever mest for å oppfylle, enten det er å være dyktig, tøff, pen, snill eller morsom. Folk som er sterkt kritisk til seg selv, er også ofte kritisk til andre og mener alle andre burde oppfylle samme strenge kriterier som de selv lever etter. Slike mennesker er ofte vanskelige å samarbeide med.

Ta sjanser

Fordi vi ikke skjønner at vi er vår egen plageånd, tror vi det er andre som stiller de strenge kravene. Vi tror alle andre er like kritiske som oss selv. Men hva om du utfordret omgivelsene litt. Kanskje blir reaksjonen en helt annen enn du forventer. Kanskje blir du ikke kritisert eller avvist om du av og til sier nei, jeg har ikke lyst, jeg er sliten og lei. Det forutsetter imidlertid at du selv vet hva du føler og vil, hva du trenger.- Til å begynne med vil den kritiske, indre stemmen blåse seg opp når du forsøker å endre adferd. Nå var du slem nå, sier den og angriper dine såre punkter. Da ber du den høylytt om å dra seg vekk! Bruk kraftig stemme. Ikke gå inn i diskusjon med den, men avvis totalt. Øv deg mens du sitter alene i bilen eller alene hjemme, råder kurslederne. Du kan også møte den med sarkasme. Ha, den var god du. Tusen takk skal du ha!- Det hender folk har grunn til å kritisere oss. Hvordan skal vi møte kritikken uten å gå i vranglås?- Du kan lytte til det som sies. Du kan be vedkommende utdype og begrunne påstanden. Er du enig, kan dere diskutere løsninger. Er du helt uenig, kan du si det. Det er en bedre løsning enn å gå i strupen på motparten eller trekke seg bort, slik vi ofte gjør når vi blir kritisert og såret. Å endre innlærte måter å tenke og føle på krever trening. Om oppgaven kan virke vanskelig, så er gevinsten stor. Du får det kort og godt bedre med deg selv. Husk også at du er ikke alene om å streve. Nesten alle er sårbare for kritikk, trøster de to.