En britisk undersøkelse gjennomført av WWF Verdens naturfond og investeringsbanken The Co-operative Bank bekrefter hva forskerne lenge har visst, nemlig at barn også har miljøgifter i blodet. Men studien viser at konsentrasjonen av disse stoffene er høyere hos barn og ungdom enn hos eldre. Resultatene presenteres i rapporten "Contaminated: The Next Generation". Blodprøver ble tatt av 33 personer i 7 britiske familier. Det ble funnet i alt 80 kjemikalier. 75 av dem opptrådte hos barna, 75 hos foreldrene og 56 hos besteforeldrene.

Farlige ftalater

Blant de mest problematiske stoffene i undersøkelsen er ftalater, som finnes i leketøy, kosmetikk, tekstiler med plast, regntøy, emballasje og mye annet. Forskerne vet ikke så mye om virkningen av disse stoffene, men har mistanker om at de kan virke hormonforstyrrende, forårsake dårlig sædkvalitet hos gutter, og tidlig pubertet hos pikene. I tillegg mistenker forskerne disse stoffene for å fremkalle bryst-, testikkel- og prostatakreft. Noen av stoffene kommer inn i mennesker fordi de fordamper, og andre veier inn i blodet er gjennom biteringer og leker som barn suger på. Produktene ender dessuten som avfall, siver ned i jorden og kommer inn i næringskjeden via grønnsaker eller husdyr.

EU-forbud

Som Aftenposten tidligere har omtalt, går det mot et EU-forbud mot produkter med flataler for barn. Forbudet ble enstemmig vedtatt i Konkurranserådet i EU i september, og da gjenstår kun den endelige voteringen i parlamentet i 2005. Dermed blir det fra neste år strengere regler også her til lands. I Norge har det vært forbudt å selge produkter med ftalater, beregnet til barn under tre år. Statens forurensingstilsyn har gjennomført flere kontroller og funnet leketøy med ftalater i. Det har særlig dreid seg om myke badeleker. Men det finnes ftalater i en rekke produkter som barn opp til 14 år bruker. Men mer enn 100.000 stoffer er nå registrert i EUs register over kjemikalier i kommersiell bruk. For de fleste av disse stoffene er det aldri blitt studert hvilke effekter de kan ha på miljøet og menneskers helse. Kun for 14 prosent av stoffene er tilstrekkelig informasjon tilgjengelig for at visse trygghetsvurderinger kan gjøres, ifølge Verdens naturfond.