De siste 20 årene har vi lært oss å sky solstrålene for å unngå føflekk- og hudkreft, smøre oss med solkrem og dekke oss til med klær. Nå viser både norsk og internasjonal forskning at D-vitamin fra solen beskytter mot flere former for kreft, og gir bedre sjanse til å overleve for de som rammes. Norsk forskning har vist at sjansen for å overleve "tunge" kreftformer som prostatakreft, brystkreft og tykktarmkreft er avhengig av årstiden.- Vi har funnet at utsiktene til å overleve er betydelig bedre hvis kreftdiagnosen stilles om sommeren eller høsten, når D-vitamininnholdet i blodet er som høyest, enn om diagnosen stilles om vinteren eller våren, forteller forsker Johan Moan ved Radiumhospitalet.Han samarbeider med forskere ved Kreftregisteret om studier rundt årstid og kreftoverlevelse. De har publisert en studie som viser at D-vitamin fra solstråling øker sjansen til å overleve tykktarmskreft. Forskerne ser på tidspunktet for når diagnosen blir stilt og behandling startet, og sammenligner med overlevelsen halvannet år etterpå.Helt nye resultater fra de norske forskerne viser at overlevelsen blant pasienter med non-Hodgkins lymfom (en form for lymfekreft) er hele 50 prosent større hos de som får diagnosen stilt like etter sommeren. Da har vi er et D-vitamininnhold som er 30-50 prosent høyere enn om vinteren.

Stopper celledeling.

Hva det er med D-vitamin som har slik god effekt mot kreft, vet ikke forskerne helt nøyaktig. Men dyreforsøk har også vist at vitaminet stopper celledeling.Tidsrommet fra pasienten begynner å få kreft og til diagnosen blir stilt, vil variere. En som fikk kreft om sommeren, kan jo få stilt diagnosen om vinteren. Forklaringen på den sterke sammenhengen forskerne finner, kan være at det er spesielt gunstig å ha et høyt D-vitaminnivå i kroppen når behandlingen starter, og at behandlingen kanskje virker bedre da.Siden starten av 1990-tallet har Moan, som også er professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, forsket på kreft, D-vitamin og sollys. I siste utgave av Journal of the National Cancer Institute heter det at flere nye studier viser at solstråling kan ha fordelaktig innflytelse både på forekomsten og overlevelsen av kreft. Den fremste amerikanske forskeren på feltet hevder at fem ganger så mange menneskeliv kunne vært spart i USA som de som går tapt i hudkreft, dersom vi hadde solt oss litt mer.- I Norge er denne forskningen lite påaktet, sier Moan. - Mange er redde for at antallet tilfeller av føflekkreft og hudkreft vil stige hvis man så mye som antyder at sol kan være bra. Rundt 200 dør av kreft i huden hvert år, men hele 10 000 mennesker dør av andre kreftformer. For mange av disse har solen vist seg å ha gunstig effekt. Og dét er et faktum vi ikke har råd til å overse.- Bør Kreftforeningen se på sine "solvettregler" på nytt?- Kreftforeningen og alle andre som driver informasjon om dette bør ta hensyn til nye vitenskapelige data som har kommet, og innarbeide det i solvettreglene, sier Moan.

Soling med måte.

Heldigvis trenger vi bare litt sol for å få nok D-vitamin. Store soldoser, slike som gjør oss solbrente, bryter faktisk ned D-vitaminet de små dosene har laget, før det er transportert fra huden til indre, vitale organer (lever og deretter nyrer). Moans råd er: Nyt solen og annen svak UVB-stråling fra solarier jevnlig, særlig i vinterhalvåret. Men bare i små doser. Sammen med forsker Alina Porojnicu starter Moan nå et forskningsprosjekt som skal se på hvordan soling i solarium påvirker innholdet av D-vitamininnholdet i blodet. Moan har gjort forsøk på seg selv som viser at den kunstige solen er like bra til dette formålet som ekte sol - selv om også dette er hardt å svelge for mange. Neste skritt for forskerne blir å se på hvordan D-vitamin fra mat, for eksempel tran og fet fisk, virker sammen med D-vitamin fra solen.