Var det en skytsengel som hjalp deg til å gjøre det riktige valget? Var budbringeren en stemme fra det store intet? Eller var du selv kilde til den intuitive følelsen som meldte seg? Interessen for våre intuitive evner er like gammel som mennesket selv. Filosofer har klødd seg i skjegget gjennom flere tusen år. Spåkoner har anvendt sin påståtte intuisjon til å selge folk et glimt inn i fremtiden. Tilbudet av kurs og bøker som skal utvikle vår intuisjon er mange og varierte.Fra å være noe luftig og diffust, som stort sett kvinner var i besittelse av, er intuisjon i ferd med å bli et stuerent fenomen. En doktoravhandling i fjor av filosof Gisle Henden avslørte at norske toppledere la vel så stor vekt på sin mavefølelse som på analyse, når de skulle fatte strategiske beslutninger i nytt og ukjent terreng. For tiden sitter stipendiat Elisabeth Norman ved Seksjon for kognitiv psykologi, UiB, og skriver på sitt doktorgradsarbeid om intuisjon. Deler av forskningsarbeidet er nå ferdig for publisering. Forskningen underbygger hypotesen om at i alle fall visse former for intuisjon er faktabasert.

Ubevisst læring.

Norman gir ulike eksempler på hvordan vi i hverdagen befinner oss i situasjoner der intuisjonen kommer oss til hjelp. Du står og snakker med en person i et selskap og skjønner intuitivt at det er best å avslutte samtalen. Du vet ikke selv hvor følelsen kommer fra. Kanskje var det noe ved stemmen til vedkommende, måten han sto på, kikket på klokken, som fortalte deg at samtalen burde avsluttes. Du leter etter et ord, et navn. Det er blåst bort. Likevel. En følelse forteller deg at du har det inne ett eller annet sted. Etter en stund dukker det opp.Samme "veiledende stemme" kan dukke opp på ulike arenaer. En lege må ta en hurtig avgjørelse i en kritisk situasjon. Mavefølelsen forteller hvilken løsning som er best. En hypotese er at vi i det ubevisste har lagret store mengder erfaringer og opplevelser. Vi bærer med oss erfaringer vi ikke er oss bevisst i øyeblikket, men som likevel kan være med på å styre våre valg og vår adferd. Disse erfaringene kan skape intuitive følelser som lever sitt eget liv i bevissthetens ytterkant. Kanskje finnes det ulike typer intuisjon som kan forklares på ulike måter, påpeker Norman.

Personlighet viktig.

I et av sine forskningsarbeider har Norman latt 48 deltagere, kvinner og menn, hente lærdom foran skjermen i form av kompliserte mønstre og bevegelser. For så å teste ut om deltagerne var mottagelige for ubevisst læring, og om denne ga seg tilkjenne som intuitiv følelse de kunne dra nytte av. Den individuelle forskjellen var stor blant forsøkspersonene. - Det var personlighet og ikke kjønn som var avgjørende for i hvilken grad deltagerne lyttet til intuisjonen, forklarer Norman. De deltagerne som generelt var åpne for følelser (avdekket gjennom spørreskjema), var de samme som i største grad tok mavefølelsen i bruk og følgelig dro mest nytte av den lagrede, ubevisste kunnskapen.