- Arbeidsfraværet vil øke

- Noen få fakta taler for at fraværet i norsk arbeidsliv skulle øke de siste 50 årene. Men argumentene som taler for det motsatte er flere og sterkere. Når arbeidsfraværet likevel øker, så ligger hovedforklaringen et annet sted: endrede holdninger til det å utføre arbeid for andre mot lønn.

Han formulerer seg forsiktig, Ivar Sønbø Kristiansen, professor ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.

Professoren, som også er gjesteprofessor i Danmark, vet han stikker fingrene inn i et vepsebol, når han mer enn antyder at det er noe råttent med nordmenns arbeidsmoral. 597881 personer mottok støtte fra trygdevesenet i 2008. Det er 8 prosent økning fra 1992.

Pliktfølelse.

- Det er lagt frem en rekke mulige forklaringer på at andelen av befolkningen som er sykmeldt eller uførepensjonert har økt betydelig over tid. Jeg tror man må søke en annen forklaringsmodell. Den sier at vi har mindre pliktfølelse enn før og opplever det som rimelig at samfunnet overtar ansvaret for å skaffe oss penger til livets opphold. Forskningen tyder på at den utviklingen vil fortsette, sier han.

- Hva taler for at mindre pliktfølelse skaper høyere fravær?

- La meg først si at det også er forhold som taler for økt fravær, dels knyttet til hardere krav og høyere tempo i arbeidslivet, dels som konsekvens av at andelen kvinner i lønnet arbied har steget. Men forholdene som burde trekke i motsatt retning er langt flere: Kortere arbeidstid, bedre arbeidsmiljø og generell økning i helse og levestandard, i tillegg til høyere utdanningsnivå og økt levealder.

Feil forklaring.

- Ferske tall viser at særlig fraværet blant kvinner har steget sterkt de siste årene. Fagfolk forklarer dette med at kvinnene har mange omsorgsoppgaver i tillegg til å stå i jobb. Enig?

- Nei, vi snakker om økning i sykefraværet, og da må forklaringen være at noe har økt eller blitt verre. Men jeg kjenner ikke til forhold som er blitt verre for kvinner enn de var før. Lavere barnetall, utbygging av barnehaver og redusert arbeidsbyrde i hjemmet trekker i motsatt retning, sier han og peker samtidig på at skolelever nå går til lege for å få sykmelding.

- De får ikke godkjent et fag dersom de har mer enn 25 prosent fravær. Hva slags helse har barn med over 25 prosent fravær, spør han.

Samfunnsmedisineren reagerer også på at sykdom er blitt så vanlig på universitetene at det tilbys fornyet prøve for dem som var syke ved eksamen. Samtidig viser forskning ved Frisch-senteret UiO at yngre har mer sykefravær enn eldre, justert for relevante forhold som eksempelvis barnepass.

- Hvilke konsekvenser ser du av dette?

- Arbeidsfraværet vil øke i takt med at de eldste arbeidstagerne går av for aldersgrensen mens ungdomskullene kommer inn på markedet.

- Hvordan kan problemet løses?

- Ingen av de tiltak som hittil har vært prøvet har løst problemet. Mer av det samme, for eksempel medisinsk behandling, vil neppe ha noen effekt. Derimot vil reduserte trygdeytelser, strammere kontroll og strengere regler, samt pliktarbeid for uførepensjonerte med restarbeidsevne, trolig være effektivt. Men slike tiltak har politiske bivirkninger, og jeg har ingen tro på at de blir iverksatt. Derfor tror jeg fraværet vil øke. Det må bli verre før det blir bedre.