Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Forsker Kirsten Danielsen (67) vil fortsette å jobbe, slik pensjonsreformen oppfordrer til. Det vil hun tape store penger på.

- Dette bryter med intensjonen i pensjonsreformen

Opposisjonen reagerer på at offentlig ansatte blir straffet for å jobbe lenge, mens regjeringen mener problemstillingen har vært belyst.

Aftenposten fortalte idag om offentlige ansatte som taper opptil 50.000 kroner årlig i pensjon dersom de arbeidet etter fylte 67 år. Forsker Kirsten Danielsen er én av dem.

Situasjonen hennes har fått flere til å reagere.

Les også:

Bryter med intensjon



Høyre og KrF stemte for pensjonsreformen i Stortinget, selv om de var klar over de negative sidene dette medførte for offentlig sektor. Offentlig ansatte taper penger dersom de tar ut pensjon fra folketrygden samtidig som de fortsetter å jobbe etter 67 år.

- Det bryter med den absolutt viktigste intensjonen i pensjonsreformen om at folk skal stå lenger i arbeid. Da er det ikke riktig at man skal tape penger på det, sier Høyres Torbjørn Røe Isaksen i Arbeids- og sosialkomiteen.

Vil ha samme pensjonssystem



Han mener problemet ville vært løst dersom offentlig sektor får et lignende pensjonssystem som det private.

- I det private pensjonssystemet er det mer fleksibilitet, så dette er kun et problem for offentlig ansatte. Det ville vært en stor fordel om det var samme pensjonssystem i privat og offentlig sektor. Det er bred politisk enighet om at man ville vært tjent med det.

Han støttes av Hans Olav Syversen i KrF.

- Dette vil vi følge opp, ikke minst i forbindelse med budsjettarbeidet. At arbeidstakere over 67 år straffes med lavere pensjon strider helt mot formålet med pensjonsreformen. Vi vil følge opp for å se hva som er mulig å gjøre gjennom Stortinget og hva som kan må skje gjennom fagforeningene, sier Syversen til Aftenposten.

- Dette er resultatet



LO Stat mener konsekvensene som kommer frem i dagens oppslag, kun er et resultat man må leve med.

- Dette er et resultat av forhandlingene vi hadde i 2009. Vårt krav var å beholde den tjenestepensjonsordningen man hadde. Tilsvaret fra motparten var at da går dere glipp av gode ved den nye folketrygden, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.

- Er ordningen urettferdig?

- Den er god på enkelte områder og dårlige på andre. Bruttogarantien på 30 års opptjening gir så store goder at det forsvarer det resultatet vi kom frem til i 2009. Og det er dette resultatet vi nå forholder oss til, sier hun.

- Kan vente med å ta ut folketrygd

Arbeidsdepartementet peker på at nordmenn som Kristen Danielsen kan unngå å tape pensjon fordi hun jobber lenger enn 67 år ved å vente med å ta ut folketrygd.

– Effekten som er omtalt i Aftenposten oppstår bare hvis man jobber i offentlig sektor og tar ut folketrygd samtidig. Hvis man i stedet venter med å ta ut folketrygdens alderspensjon til man slutter å jobbe, for eksempel som 69-åring, får man minst 66 prosent i samlet pensjon og ingen slik reduksjon, sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet til Aftenposten.

Støstad viser til at effekten er påpekt på hjemmesidene til Statens Pensjonskasse og innarbeidet i pensjonskalkulatoren der.

–.Å vente med å ta ut «dobbel inntekt» i form av både lønn i jobben og folketrygd burde være mulig for de fleste, sier Støstad.

– Er den fallende tjenestepensjonen ved ekstra jobbing etter 67 år en effekt dere har vært klar over?

– Effekten ble belyst i departementets høringsforslag og lovforslag. Med den løsningen Regjeringen foreslo for offentlig tjenestepensjon i lønnsoppgjøret 2009 ville alle fått økende samlet pensjon jo lenger man venter med å ta ut. Men det ønsket ikke arbeidstagerorganisasjonene den gang, sier Støstad.

Logisk konsekvens

– Men er det til tross for dette rimelig at offentlig ansatte som tar ut folketrygden får lavere tjenestepensjon desto lenger de jobber etter 67 år?

– Dette er en logisk konsekvens av at de offentlig ansatte i hovedsak har valgt å videreføre tjenestepensjonene slik de var før pensjonsreformen. Det vil si at folketrygd og tjenestepensjon ble tatt ut samtidig, og at samlet pensjon ble 66 prosent av sluttlønn. Tidligere uttak av folketrygd enn tjenestepensjon, samtidig som man er i jobb og får lønn, bør ikke kompenseres, sier Støstad.

Ledige Stillinger

Siste fra seksjon

  • Privat sektor vokser mest

    Nesten ingen næringer har hatt nedgang i sysselsettingen det siste året. NHO mener tallene skjuler en todeling i næringslivet mellom de som leverer i Norge og de som konkurrerer med utlendinger.

Aftenposten skrev tirsdag om samordningen mellom tjenestepensjoner i offentlig sektor og alderspensjonen fra folketrygden. Saken gjelder offentlig ansatte som jobber til de er 67 år, og som vurderer å fortsette å jobbe. Første alternativ er at de slutter å jobbe ved 67 år. De tar ut folketrygd og tjenestepensjon samtidig, slik at summen blir omtrent to tredjedeler av sluttlønnen livet ut. Andre alternativ er at de fortsetter å jobbe uten å ta ut folketrygdpensjon. Når de senere slutter, vil også de få rundt to tredjedeler av sluttlønnen i samlet pensjon livet ut. Tredje alternativ er at de velger å ta ut pensjon fra folketrygden (eller har gjort det allerede fra 62 år), men fortsetter å jobbe. Utbetalingen fra folketrygden er dermed bestemt og uavhengig av videre jobbing. Men for hvert år ekstra vedkommende jobber, blir tjenestepensjonen mindre på grunn av reglene for å samordne tjenestepensjonen og pensjonen fra folketrygden. Det betyr at hvert ekstra år i jobb vil gi betydelig lavere samlet pensjon. Disse tilfellene taper stort på å jobbe etter 67 år, sammenlignet med å gå av ved 67 år med to tredjedeler av sluttlønnen i samlet pensjon. Denne effekten vil bli svakere etter hvert som nye årskull blir pensjonert.

Profilerte selskaper

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

 
 
 
 

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger