- Frykter at jeg må uføretrygde meg 100 prosent

Les Nav sitt svar: - Mener det går i riktig retning

- Det er veldig frustrerende å sitte og vente på at ting skal skje fra dem som lover at det skal skje noe, forteller Alnes.

Han beskriver seg selv som «en av dem som ønsker jobb, men som ikke får det» – tross solid utdannelse. I påvente av en tilrettelagt stilling han kan fungere i, mottar han såkalte arbeidsavklaringspenger fra Nav – en nyordning som ble opprettet i mars i fjor.

- Det er som å være i ingenmannsland. Og den negative opplevelsen bare akkumulerer. Jeg frykter at jeg til slutt bare må innse at jeg må uføretrygde meg 100 prosent, sier Alnes.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon mener situasjonen for 54-åringen fra Ålesund illustrerer hvordan mange opplever å bli skjøvet ufrivillig ut av arbeidslivet. Assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i FFO viser til at det nå er 78000 funksjonshemmede som ifølge Statistisk sentralbyrå ønsker seg arbeid, men får ikke det.

- Uten et godt fungerende Nav for denne gruppen – som trenger Nav mest – vil flere bli ufrivillig uføretrygdet, mener Ovesen.

Har ikke fått tilbud

Ordningen med arbeidsavklaringspenger ble beskrevet som «indrefileten» i den nye Nav-reformen. Støtteordningen skulle erstatte attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Sammen med pengene skulle det følge med tett oppfølging fra Nav.

- Men det er stort sett øredøvende taushet fra Nav, og det er jeg lei av. Nå sier legen min at det kanskje bør vurderes 100 prosent uføretrygd, men jeg føler at jeg har mye å utrette i arbeidslivet fortsatt, sier Alnes.

Hver 14. dag fyller han ut et meldekort, hvor han for å få utbetalt pengene krysser av et «ja» på spørsmålet om han har utført avtalt aktivitet eller deltatt på kurs og utdanning. Men det har han ikke. Ikke fordi han ikke ønsker det eller skulker unna, men fordi han mener Nav ikke har gitt ham noe slikt tilbud.

Les også:

Vil teste ut egenmelding uten grenser

Fikk sparken da han kalte jobben for «galehuset»

Hørselssvikt

- Å fortelle hvordan arbeidsavklaringspengene fungerer, handler om å lette min samvittighet inn mot et system som ikke virker, sier han.

54-åringen er utdannet spesialpedagog, men sliter med en hørselshemming som gjør det vanskelig å fungere i grupper. Hørselen oppfatter heller ikke særlig godt tynne barnestemmer. Men i én-til-én situasjoner går det greit, og Alnes har foreslått en rekke jobbmuligheter.

- Oppfølging av elever med spesielle behov, leksehjelp og arbeid med elever som har dysleksi er «midt i blinken», mener han. Siden han valgte å slutte i habiliteringstjenesten på grunn av hørselsproblemene og det han mener var manglende tilrettelegging, har han hatt noen kortere engasjement i to-tre ulike jobber. Men en varig løsning som fungerer, har vært vanskelig å få til.

- Min opplevelse er at Nav ikke retter oppmerksomhet mot det den arbeidssøkende kan, men er mer opptatt av å kartlegge problemer.

Jeg tror det skyldes at Nav ikke har kunnskap nok om hørselshemming og kompetanse til å tenke «tilrettelegging».

Stiller spørsmåltegn

Bjarte Alnes’ ønske er å få en 50 prosent jobb innen spesialpedagogikk, IKT eller fotografering – områdene han føler han har kompetanse innenfor. Han håper fremdeles å unngå å bli uføretrygdet på heltid. Det handler om økonomi, om å fungere sosialt og å ha et arbeidsfellesskap.

- Nav-reformen har sikkert sine suksesshistorier, men jeg tror det er veldig mange som går hjemme og spør seg selv: Hva skjer nå, sier han.