- GPS presser sjåfører og øker farten

Les også:

To av ti arbeidstagere mener at bedriften også bruker GPS og mobilposisjonering til å kontrollere hva de ansatte gjør på fritiden.

- Jeg hører fra kolleger at de får slengbemerkninger fra sine arbeidsgivere om hvorfor traileren sto stille, hva de gjorde utenfor barnehagen og slikt. De har GPS kombinert med flåtestyringssystemer i bilene. Vi mangler skikkelige kjøreregler for elektroniske sporingssystemer i arbeidslivet, sier lastebilsjåfør Oddbjørn Rimstad.

Han er tillitsvalgt for sjåførene i Tor Bergum Transport, som er en av andelseierne i Toten Transport.

Men det er ikke bare i transportsektoren at følelsen av overvåking er merkbar blant arbeidstagerne. Dette fremgår av foreløpige undersøkelser som nå foretas av Forskningsstiftelsen Fafo for LO, som Aftenposten har fått tilgang til. Konklusjonene er basert på en gjennomgang av faktiske undersøkelser om personvern i arbeidslivet og egne vurderinger. Undersøkelsene munner ut i en stor Fafo-rapport som kommer på sensommeren. Fafos foreløpige tall viser også:

- Én av fem arbeidstagere er i denne sammenhengen egentlig en stor gruppe. Det peker mot et problem i arbeidslivet. Og frykten hos arbeidstagere kan bli forsterket fordi tingene vi bruker på jobben, etter hvert får digitale sendere i seg som snakker mer og mer med hverandre. Da kan vi spores enklere enn før, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet.

I transportsektoren har en rekke spedisjonsfirmaer i de siste par år innført bruk av GPS og systemer for å styre flåten av vogntog. Også installasjonsfirmaer og servicebedrifter går i samme retning.

Trafikksikkerhet

Bedriftene må styrke sin konkurranseevne og bruker styringsretten til å ta i bruk slike verktøy. Blant ansatte er innføringen av digitale systemer ikke alltid like populær.

Lastebilsjåfør Rimstad peker på at effektivisering og artige duppeditter også kan ha sine negative sider.

- Jeg vil hevde at det finnes tallrike trailersjåfører som blir presset til det ytterste i jaget etter effektivitet, selv om de nye systemene blir solgt godt inn av direktørene. Jeg hører klager fra kolleger som knapt får tid til matpauser, sier sjåføren.

- Se på hvor mange trailere som kjører uforsvarlig fort på veiene. Se på årsakene til ulykker der trailere er innblandet.

- Dårlig sikring av lasten er ikke ukjent i spedisjonsbransjen. En annen faktor er alt det elektroniske utstyret som sjåførene må håndtere under kjøring. Nye beskjeder er vel og bra for å styre bilflåten effektivt. De nye dataene burde likevel ikke være tilgjengelige for sjåførene før bilene står fysisk stille, mener Rimstad.

- Vil du helst ikke ha GPS i bilen?

- Jeg er gammel nok til å kjøre etter nesen, så helst sier jeg nei takk til GPS i bilen, sier Rimstad. Han omtaler sin egen arbeidsgiver og sjefene i Toten Transport som «reale karer», men er skeptisk til at digitale systemer kan utnyttes av andre speditører overfor ansatte for å skaffe seg fortrinn i konkurransen om oppdragene.

Passord

Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby forteller at en kommune varslet et krav om at ansatte som kunne bli rammet av streik, skulle avlevere bruker-ID og passord til jobb-PC-er før de forlot jobben.

- Slikt er det ikke hjemmel for. Vi tok kontakt med Datatilsynet. Heldigvis er saken ikke satt på spissen foreløpig, sier advokaten. Datatilsynets Skåra sier at slike krav ikke hører hjemme i norsk arbeidsliv.

Blant trailersjåfører er det også mange som reagerer på at deres egne arbeidsgivere blir utsatt for det de mener er et press fra andre oppdragsgivere om å skaffe seg digital flåtestyring.

- Hvordan kan en tredjepart tvinge våre arbeidsgivere til å ta slike systemer i bruk. Er det sånn som det bør være? Jeg mener nei, sier Oddbjørn Rimstad.

Men det finnes også eksempler på bedrifter der ansatte og ledelse er blitt enige om kjøreregler for digital overvåking. Ett av dem er Opplysningen 1881, der en avtale gir ledere anledning til å lytte på linjen når kunder ringer til selskapet for å få hjelp til telefonnumre.