Nytte

- Lærere får steiner og stoler kastet etter seg

Hovedverneombud for lærerne i Osloskolen Knut Myhrer mener lærerne har lite å stille opp med i møte med vold og trusler.

AV: frøydis braathen

Dette ser arbeidsgivere etter i 2012

Byttet vakt - fikk sparken

Svensk helseforetak innførte «sparespill»

- Jeg hører om lærere som får stoler, steiner og bøker kastet etter seg av elever, eller som blir slått eller sparket. Vold som utøves av elever mot lærere har ikke minsket de seneste årene, sier hovedvernombud Knut Myhrer i Utdanningsetaten.

Han sier vold og trusler fra elever mot lærere har vært et problem lenge, men at lærerne har lite å stille opp med i møte med vold.

- En lærer har svært få midler til å stoppe eller forsvare seg selv og elever mot en voldelig elev. Ifølge loven har lærerne ikke lov til å holde igjen en elev, de har ikke lov til å legge hånd på en elev, unntatt i de tilfeller der de kan bevise at det var i selvforsvar. De har heller ingen reaksjonsmuligheter mot elever som virker truende, sier Myhrer til Aftenposten.

Problematisk å melde i fra

I fjor ble to lærere stilt for retten av arbeidsgiveren etter å ha havnet i håndgemeng med utagerende elever. Ifølge dem selv handlet de i selvforsvar, og begge ble frikjent.

Det rapporteres inn voldsepisoder hvert år, men Myhrer frykter at mørketallene er store.

- De tallene vi sitter på er ikke reelle. Jeg vet at mange lærere synes det er problematisk å melde fra om hendelser, sier Myhrer.

Nå er alle lover og regler på elevenes premisser.

Kompleks elevgruppe

Han peker også på at elevgruppene på en vanlig norsk skole i dag er svært komplekse og sammensatt av elever med ulike psykiske problemer, med sosiale problemer og ulik kulturbakgrunn.

- I dag har alle rett til skolegang i den vanlige skolen. Selv elever med store psykiske problemer, elever som er sosialt eller psykisk skadet, som er uberegnelige og har aggresjonsproblemer, sier Myhrer.

Tidligere hadde læreren makten i klasserommet, og det var helt utenkelig at en elev kunne utøve vold mot en lærer uten at det fikk noen som helst konsekvenser, slik det er i dag.

Utilstrekkelig helsetjeneste

Han sier mange av elevene i dag krever en kompetanse som går langt utover normallærerens.

- Læreren må takle mange elever som bærer på ulike typer utfordringer. Hvis en lærer ser at en elev har problemer, kan han eller hun melde i fra til rektor og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), men det er læreren som får det daglige ansvaret, sier Myhrer.

Myhrer mener mange elever som trenger psykisk behandling ikke får den støtten de trenger, noe som går utover eleven selv, medelever og lærerne.

- Hele systemet med psykisk helsevern er bygget kraftig ned og det er veldig lite hjelp å få når en lærer melder i fra. Det kan ta flere år å få en utredning av en elev, og så flere år før eleven eventuelt får riktig oppfølging.

- Systemsvikt fra toppen

Han tror årsaken til den negative utviklingen av vold i skolen er flere, men mener ansvaret ligger hos lederne, fra øverst i Utdanningsdepartementet og ned til rektorene ved hver enkelt skole.

- Det er en systemsvikt fra toppen av departementet og ned til ledelsen ved den enkelte skolen.

- Respekten lærerne hadde for 30-40 år siden er sakte men sikkert skrellet bort. Noe kan tilskrives den generelle utviklingen i samfunnet, men regelverket er snudd helt på hodet. Nå er alle lover og regler på elevenes premisser. Tidligere var det helt utenkelig at en elev kunne utøve vold mot en lærer uten at det fikk noen som helst konsekvenser, slik det er i dag, sier Myhrer.

- Skoleledelsen må ta tak i problemet

Statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet sier det er bekymringsfullt at lærerne føler seg utrygge på arbeidet, men henviser til at ledelsen ved hver enkelt skole må ta tak i problemer som oppstår.

- Lærere skal ikke føle seg utrygge i arbeidshverdagen. Det er skoleledelsen som må ta tak i disse problemene, med utgangspunkt i både opplæringsloven og arbeidsmiljøloven, sier Dahle til Aftenposten.

PPT-tjenesten

På spørsmål om utilstrekkelige ressurser i PPT-tjenesten, svarer Dahle at det er kommunenes ansvar å prioritere ressursene i både skolene og helsetjenesten.

- Regjeringen er bekymret for at skolen blir nedprioritert på kommunenivå. Vi har nå ute på høring et forslag som skal kunne gi høyere lærertetthet ved skolene, sier Dahle.

I opplæringslovens §§ 2-9 og 3-7, begge om ordensreglement, heter det at "fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.”

I et brev til byrådsavdeling i Oslo kommune skriver Kunnskapsdepartementet at "et ordensreglement kan for eksempel gi en skole adgang til å bestemme at en elev skal sitte igjen etter skoletid som en irettesettelse. Men dette gir ikke skolens personale adgang til å iverksette fysiske tiltak for å gjennomføre dette dersom eleven motsetter seg å sitte igjen. Et ordensreglement kan m.a.o. ikke tolkes slik at det gir åpning for fysiske maktmidler for å tvinge gjennom en sanksjon overfor en elev."

Ved overtredelse av straffelovens § 228 vil alminnelige strafferettslige rettsikkerhetsprinsipper gjelde, både vis á vis fornærmede og overtreder.

Bestemmelser i straffeloven om nødrett og nødverge, h.h.v. §§ 47 og 48, gir imidlertid en viss rett for personalet på skolen til å stoppe basketak og slåssing mellom elever med fysisk makt og til å vegre seg selv mot elever som opptrer truende eller er voldelige.