-
De yngste arbeidstagerne står for den største andelen som vil gå av før fylte 62 år, viser en ny undersøkelse.FOTO: SCANPIX
- Unge jobbtakere har urealistiske forventninger
Bare én av ti vil jobbe til de er 68 år. Det er stikk i strid med myndighetenes ønske, og en trussel for velferden i Norge, mener pensjonsekspert Alexandra Plahte.
AV: frøydis braathen
- Dette er bekymringsfullt når pensjonsreformen baserer seg på at unge i dag skal stå lenger i jobb. Dersom det er slik at bare én av ti vil jobbe lenger enn 68 år, har Norge en utfordring, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte.
Seks av ti norske arbeidstagere ønsker å pensjonere seg i alderen 62-67 år, viser en landsdekkende undersøkelse gjennomført av analysebyrået InFact for bemanningsselskapet Xtra personell. Ansatte i både privat og offentlig sektor er med i undersøkelsen.
Resultatene viser også at to av ti ønsker å gå av før fylte 62 år. Bare én av ti sier de vil jobbe til de er 68-70 år.
Knapt noen (2 prosent) vil jobbe helt til de er mellom 71 og 75 år.
Eldre vil jobbe lenger
Undersøkelsen viser også at jo yngre folk er, jo færre har lyst til å jobbe lenge. For de eldre er resultatet motsatt:
- Det er størst andel blant de eldste arbeidstagerne i undersøkelsen som vil jobbe til 68-70 år (32 prosent), og til 71-75 år (16 prosent).
- De yngste arbeidstagerne står for den største andelen som vil gå av før fylte 62 år. To av ti i aldersgruppene 18-29 år og 30-44 år sier de vil gå av før fylte 62 år, mot én av ti i aldersgruppen 45-64 år.
- For de eldste arbeidstagerne (over 65 år), sier to av ti at de kunne tenke seg å jobbe til de blir 75 år.
Har du spørsmål om pensjon? Still spørsmål til Aftenpostens pensjonsekspert Alexandra Plahte!
- Ikke nok med reform
Alexandra Plahte mener resultatene viser at pensjonsreformen ikke er et tilstrekkelig virkemiddel for å motivere nordmenn til å jobbe lenger.
- Det er nok en del unge som har urealistiske forventninger til økonomien når de blir pensjonister, som ser for seg at de skal ha råd til å reise hvor de vil og leve det gode liv. Det er ikke alltid tilfelle, sier Plahte.
Samtidig tror hun det må flere virkemidler til enn at det lønner seg økonomisk å jobbe lenger.
- Jeg tror arbeidslivet generelt bør tilrettelegge bedre for eldre arbeidstagere. Flere vil nok vurdere å jobbe lenger hvis de for eksempel får mer fleksibilitet, får jobbe deltid eller lignende, sier Plahte.
Kan endre seg
Samtidig tror hun unge i dag kan skifte mening når de nærmer seg pensjonsalderen selv.
- For unge høres nok 60 år gammelt ut, men når de nærmer seg denne alderen selv, kan det godt tenkes at de ikke føler seg så gamle. Hvis man føler at man har en meningsfull jobb, har gode kolleger og god helse, vil mange ønske å fortsette å jobbe lenger når de blir eldre, sier Plahte.
Les også:
Kommentarer
Tidligpensjoner i tall
Fra i 2011 kan de aller fleste ta ut alderspensjon folketrygden fra de fyller 62 år. Forutsetningen er at de har nok opptjening til å få årlig pensjon over et minstebeløp.
Tidlig uttak gir lavere årlig pensjon livet ut. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. Gitt levetid som gjennomsnittet skal samlet pensjon over livet bli den samme.
Det er mulig å jobbe så mye en vil ved siden av uten kutt i pensjonen
Offentlig ansatte kan i stedet velge å pensjonere seg fra 62 år etter reglene som gjaldt før pensjonsreformen. Årlig pensjon resten av livet blir da ikke påvirket av pensjoneringsåret. Men da kan de ikke jobbe ved siden av uten at pensjonene blir kuttet.
Av dem som var i registrert arbeid (ekskl. næringsdrivende) i desember i fjor, valgte 90 prosent av alle som har tatt ut tidligpensjon å fortsette i jobben.
Blant alle alderspensjonister under 67 år, var 62 prosent arbeid i juni i år.
Hele aldersgruppen 62-66 år fordelte seg slik etter pensjonsstatus i september: 35 prosent har ingen pensjon, 34 prosent har bare uførepensjon, 19 prosent har offentlig AFP eller gammel privat AFP, 10 prosent har bare alderspensjon (ev. også med ny AFP) og 2 prosent har etterlattepensjon.
Kilde: Nav