- Unges yrkesvalg for impulsive

Unges valg av utdanningsvei er for motepregede og impulsive, mener NHO, som vil ha sterkere satsing på yrkesveiledning i skolen.

- Vi har medlemsbedrifter som må si fra seg oppdrag i oljeindustrien fordi de ikke får tak i nok folk med kompetanse. Alt fra byggefirmaer til høyteknologibedrifter sliter med rekrutteringen. Det er en stor utfordring for næringslivet at ungdoms interesse for realfag, IT og yrkesfag er for lav, sier Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.

NHO har lenge bekymret seg over at ungdom søker seg til studier som ikke er tilpasset etterspørselen. Turmo viser til at stadig flere unge satser på drama- og teaterfag, og at samfunnsfag og humanistiske fag trekker for mange universitetsstudenter i forhold til fag som matte, kjemi og fysikk.

- Eller se på språkopplæringen. Nå er det populært å lære spansk, mens stadig færre velger tysk. Interessen for å studere i Tyskland er sterkt dalende. I lys av at Tyskland er Norges største handelspartner, er det et stort problem for norsk næringsliv at for få vil lære seg språket, poengterer han.

Har det for godt til å studere realfag

Ifølge Turmo er det en negativ sammenheng mellom et lands velstandsnivå og hvor mange som velger å studere ingeniør- og realfag.

 Det du brenner for, er gjerne det du er blitt eksponert for.

- Det kan se ut til at jo bedre man har det, jo mindre opptatt er man av å ta en utdanning som leder til gode, trygge jobber. Dette er en dyp kulturell utfordring. Samfunnsfag oppleves kanskje som mer selvrealiserende enn ingeniør- og realfag, men det er særlig innen disse fagområdene næringslivet trenger økt rekruttering for at Norge skal være konkurransedyktig i fremtiden, sier Turmo.

- Undersøkelser viser at mange nordmenn angrer på yrkesvalget sitt. Er det ikke bedre å studere noe man brenner for, enn det NHO mener er gunstigst for medlemsbedriftene?

- På ungdomsskolenivå er det begrenset hva du vet noe om og hva du interesserer deg for. Det du brenner for, er gjerne det du er blitt eksponert for. Hvis du ikke vet hva en ingeniør i oljeindustrien jobber med, er det vanskelig å brenne for det. Det er her yrkesveiledernes rolle er viktig, i å synliggjøre mulighetene, mener Turmo.

Bedre yrkesveiledning

NHO-direktøren mener det i dag legges for lite ressurser i skolens yrkesveiledning, og at veilederne må gjennom en betydelig kompetansehevingsprosess for å kunne kvalifiseres som veiledere.

- NHOs egne undersøkelser viser at mange unge savner god informasjon om yrkesfag. Bedre yrkesveiledning er et viktig tiltak for å redusere feilvalg og drop-out, sier Turmo, som mener det også må satses på en styrking av faget utdanningsvalg i ungdomsskolen.

- Noe med mennesker, kanskje

- Vet ikke.

- Vet ikke.

- Neei, vet ikke.

- Noe med mennesker, kanskje.

15-åringene Synne Marie Evensen, Hedda Bergin, Mathias Clausen Ottersen og Henrik Gramstad Cramer er ikke helt i boks på yrkesvalget. De har fortsatt noen år på å bestemme seg, men som tiendeklassinger skal de snart ta valget om videregående studieretning. Det valget forsøker Papirbredden karrieresenter i Drammen å hjelpe dem med. Ungdommene sitter samlet rundt en datamaskin og har fått i oppgave å lete fram informasjon om utvalgte lokalbedrifter. Hva produserer de, hvem er kundegruppen, hvilke verdier står de for?

- Alle tiendeklassinger i Drammen inviteres til karrieresenteret for å få informasjon om yrkesfag før de bestemmer veien videre. Det er viktig at ungdommene blir klar over håndverksfagenes betydning for den fremtidige verdiskapningen, påpeker Fredrik Svendsen, assisterende direktør i NHO Buskerud.

 

Proffe veiledere

NHO trekker gjerne frem Papirbredden som eksempel på vellykket yrkesveiledning. Karrieresenteret jobber i bredt samarbeid med Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune, NAV, to høyskoler, NHO og Studentsamskipnaden, og senteret har høstet internasjonal oppmerksomhet for sine resultater. Hit kommer unge som eldre for å få råd om studie- og yrkesvalg, og i samarbeid med høyskolen i Buskerud har karrieresenteret utviklet et kurs som gir yrkesrådgivere og lærere kompetanse i faget utdanningsvalg.

Daglig leder Unni Høsøien peker på at mange lærere har lett for å fremheve en akademisk studieretning fremfor å gi elevene realistiske råd om hva næringslivet har behov for.

- Målsetningen vår er ikke at man som 15-åring skal bestemme seg for hva man skal bli, men at ungdommene blir bedre kjent med seg selv og sine egne muligheter. Vi vil ikke tvinge dem inn i valg, men gi dem kompetanse til selv å ta de rette valgene gjennom et langt utdanningsløp. Fleksibilitet og omstillingsevne er nøkkelen for fremtiden. Hvem vet hvilke nye yrker som finnes om 30-40 år, sier Høsøien.

De fire 15-åringene er usikre på hvilke bransjer det vil bli størst behov for i fremtiden.

- Gamlehjem, tror Hedda.

- Bygningsarbeidere og søppeltømmere, tror Mathias. Men alle er enige om at det viktigste er å jobbe med noe man liker.

 

Advarer mot å følge hjertet

Drømmer du om å bli negledesigner eller standupkomiker, bør du ta en ny runde i tenkeboksen. Det rådet gir Jan Christophersen, psykolog og spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, og fast spaltist i A-magasinet. Han peker på at dagens unge vil konkurrere i et arbeidsmarked som kommer til å flomme over av velutdannede arbeidssøkere fra hele verden.

- Selv er jeg vokst opp i en generasjon da vi ble fortalt av våre foreldre at vi burde velge det vi hadde mest lyst til selv. Vår generasjon er preget av at uansett hva du velger, kommer du i havn. Jeg er betenkt over å gi det samme rådet til unge som skal inn i framtidens arbeidsmarked, sier Christophersen.

 

Global konkurranse

Han peker på at Norge i årene fremover vil ha rik tilgang på arbeidskraft fra hele verden.

- Nordmenn vil komme til å konkurrere i et sinnssykt billig og stort marked, der norske arbeidssøkere ikke nødvendigvis blir foretrukket i kraft av å være nordmenn. Mitt første råd er derfor at unge bør orientere seg ganske grundig i hvilke bransjer som kommer til å få stor etterspørsel i årene framover. Det holder ikke lenger å bare følge hjertet, mener Christophersen.

Han deler NHOs oppfatning om at flere unge bør søke seg til realfag, ingeniørfag, oljeteknologi, IT og håndverkerbransjen. Oppdrettsnæring, bioteknologi og helse- og sosialtjenester er andre felt Christophersen tror vil få stor etterspørsel.

- Mitt andre råd er å skaffe seg en utdannelse som er kompetansegivende. Du bør minimum oppnå en bachelorgrad. Håndverkerlærlinger bør satse på å nå mesternivå, råder arbeidspsykologen. 

- Undersøkelser har avdekket at så mange som fire av ti nordmenn ville valgt en annen utdanning dersom de kunne velge på nytt. Bør man ikke også ta hensyn til det hjertet brenner for?

- Jeg tror nøkkelen er å skaffe seg en utdanning som gir handlingsrom. Det er lurt å satse på breddekompetanse, for eksempel en høyskoleutdanning som integrerer økonomiske, administrative, industrielle og sosialpsykologiske fag. Da har du en fantastisk basis hvor du kan gå i ulike retninger, sier psykologen.

Jobbe på tvers

Han tror at i fremtidens arbeidsmarked må man være innstilt på å skifte nedslagsfelt og jobbe mer på tvers av fag og bransjer.

- For mye spesialisering tidlig er en risiko. Når man så har gått noen runder i arbeidsmarkedet, kan det være lurt med fordypning og spesialisering. Samfunnet vil også ha behov for spisskompetanse, understreker Christophersen.

Han deler NHOs bekymring over at mange unge trekkes mot såkalt motepregede yrker som artister, motedesignere eller stylister.

- Det er begrenset hva denne typen serviceyrker vil tilby i årene framover. Jobben med å bygge et nytt Norge etter oljen må ungdom ta større ansvar for. I fremtidens arbeidsmarked er det lurt å kunne noe mer enn å klippe håret, mener Christophersen.