50.000 uføre med full lønn i Danmark

Se for deg følgende: Du blir syk, og makter ikke lenger å skjøtte den vanlige jobben din.

Veien er kort til en tilværelse som uføretrygdet.

Om du bor i Danmark er sjansen stor for at du i stedet får en «flexjob».

Betalt som vanlig fulltidsjobb

En flexjob er en stilling som er tilpasset dine spesielle behov som arbeidstager: Kanskje orker du ikke tunge løft, kanskje takler du bare 20 timers arbeidsuke – kanskje blir du psykisk utkjørt av plutselige forandringer og stress. I en flexjob-kontrakt får du tildelt arbeidsoppgaver du makter.

Uansett yteevne får du betalt som for en tilsvarende vanlige fulltidsjobb.

Interessert i arbeidsmarkedet?

Få jobbnyheter og ledige stillinger på e-post!

Subsidiering

Systemet baserer seg på at den danske staten subsidierer flexjob-lønnen. Arbeidsgiver får dekket mellom 50 prosent og to tredjedeler av lønnen, avhengig av din funksjonsgrad og yteevne.

Det er i dag over 50.000 flexjobber i Danmark.

Hos IKEA i Gentofte nord for København jobber det 350 ansatte. Fem av dem har flexjob.

Bilulykke

Christina Grenz er en av dem. Tidligere var hun leder for Kassekontoret, med ansvar for 40 medarbeidere. I 2003 ble hun skadet i en bilulykke.

–Jeg var sykmeldt i en måned etter ulykken, og så forsøkte jeg å jobbe igjen. Det gikk ikke så greit, forteller Grenz.

I samarbeid med IKEA prøvde Grenz ulike arbeidsoppgaver, før hun til slutt endte på serviceavdelingen.

–Jeg er nå bemanningskoordinator, og lager arbeidsplaner for 40 medarbeidere. Jeg arbeider 12 timer i uken, har gode kolleger og overskudd til familien når jeg kommer hjem, sier hun.

–Har IKEA regnet på om bedriften tjener eller taper på ordningen?

–Nei, sier Pernille Hagild, HR-manager hos IKEA Gentofte. –Det er i tråd med vår filosofi å ansette ulike mennesketyper. IKEA skal avspeile samfunnet vi lever i, og da er det plass til forskjellighet. Du kan skrive at flexjob er til gjensidig glede!

Han har søkt jobb i ett år uten napp

Varig nedsatt arbeidsevne

Vi besøker Jobcenter Nørrebro, der avdelingsleder Henning Hansen er ansvarlig for Københavns 2220 flexjobber.

– Hvem får tilbud om en flexjob?

– En flexjob’er er en borger som har fått konstatert varig nedsatt arbeidsevne, uten utsikt til varig bedring, sier han.

– De som får flexjob er gjerne for friske til å bli uføretrygdede og for syke til å jobbe fulltid.

Siste sjanse

Flexjob ble lansert 1. juli 1998. Med 50.000 arbeidstagere i systemet kan man lure på om alle trenger ordningen like mye.

– Opplever dere at noen forsøker å utnytte systemet for å kunne slappe av på jobb?

– Nei, i veldig liten grad. 99 prosent av dem som kommer til oss ser på flexjob som en siste sjanse, og er utrolig interessert i å få jobbe, sier Hansen.

– Om det er noen som ikke passer helt inn så må det være dem som har søkt om uføretrygd, men som ikke har fått innvilget det.

– Hvordan fungerer flexjob i det store og det hele?

– Etter min mening er det en av de beste ting Danmark har funnet på de siste årene.

Gode bigevinster

Hansen tviler på om det er gjort beregninger på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av flexjob, men er overbevist om at systemet er lønnsomt.

– Flexjob-støtten staten utbetaler er i gjennomsnitt på samme nivå som arbeidsløshetstrygden som ellers ville blitt utbetalt, sier han. –Bi-gevinsten er jo de gode sosiale konsekvensene flexjob har for dem som ellers ville stått helt utenfor arbeidslivet.

Hansen forteller at undersøkelser dessuten viser at arbeidsledige er en større belastning på helsevesenet enn flexjob’ere.

Politisk debatt

Høyresiden i dansk politikk mener nå at flexjob er en for generøs ordning. Det fryktes at enkelte arbeidsgivere skor seg på ordningen. Politikerne ønsker å stramme inn, slik at arbeidsgiver ikke kan få mer refundert enn maksimal arbeidsledighetstrygd, som er rundt 14–15.000 danske kroner.

– Noe jeg selvsagt er uenig i. Flexjob’ere er ofte dem som har tatt de hardeste tørnene i arbeidslivet, som har jobbet som rengjøringsansatte eller fabrikkarbeidere, sier Hansen.