Mest delt
- Fukt i huset like farlig som passiv røyking
Ungdom drikker som foreldrene
Løs kabel kan ha «lurt» forskere som tvilte på Einstein-teori
- Jarle Andhøy har ført oss bak lyset
-
Norske bistandsorganisasjoner opplever et renn av søknader fra unge som vil jobbe i tredje verden. Mange er godt kvalifiserte, men sliter med å få relevante jobber.FOTO: PRIVAT
«Alle» vil redde verden
Mange unge drømmer om en jobb i bistandsbransjen, men konkurransen om jobbene er knivskarp.
AV: silje berggrav
Hjelpearbeid i en flyktningleir. Prosjektleder for arbeid mot kjønnsbasert vold i Liberia. Eller hva med en jobb for SOS-barnebyer i Guatemala? De ledige stillingene på nord-sør-portalen Global.no frister en økende andel unge idealister som ønsker seg en jobb med mening. Og reising.
- På noen stillinger har vi hundrevis av søkere. Det gjelder spesielt de internasjonale stillingene. Her konkurrerer nordmenn med søkere fra hele verden, og vi har så mange om beinet at unge søkere uten felterfaring sliter med å hevde seg, sier HR-rådgiver hos Flyktninghjelpen, Håvard Johansen.
Fattigdom, utvikling og bistand har sterk tiltrekningskraft på norske studenter, og ved siste Samordnet opptak var det rundt tre søkere til hver studieplass ved Afrikastudier ved NTNU, Internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og Utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo.
Bistandsbransjen har lenge vært en næring i sterk vekst, og godt over 1000 mennesker er trolig sysselsatt i norske bistandsorganisasjoner. I tillegg kommer ambassadepersonell, Norad- og UD-ansatte, beredskapsstyrker, bistandskonsulenter i det private næringslivet, fredskorpspersonell, misjonærer og solidaritetsarbeidere.
Desillusjonerte studenter
Fagbladet Bistandsaktuelt har flere ganger satt fokus på hvor vanskelig det er for en jobbsøker med bakgrunn innen utviklingsstudier å få en relevant jobb, dersom kandidaten ikke i tillegg har en spisskompetanse eller mange års relevant felterfaring. Flere nyutdannede utviklingsstudenter har stått fram i fagbladet, desillusjonerte og frustrerte over et jobbmarked det føles håpløst å komme inn i.
FOTO: PRIVAT
Karen Kleivtun, HR-rådgiver hos Redd Barna, forteller at hun daglig får henvendelser fra unge håpefulle som ønsker å hospitere eller ha arbeidspraksis i organisasjonen. Ledige stillinger får gjerne mellom 50-100 søkere, de fleste sterke kandidater.
- Til de internasjonale stillingene holder det som regel ikke med en master i for eksempel utviklingsstudier, man er nødt til å ha relevant arbeidserfaring i tillegg, sier hun.
Når Norad lyser ut en stilling på lavere nivå, får de i snitt et sted mellom 100 og 300 søkere. Norges største bistandsorganisasjon, Flyktninghjelpen, ansetter hvert år rundt 290 personer til kortere eller lengre oppdrag og stillinger i inn- og utland. I gjennomsnitt mottar de rundt 100 søknader fra hele verden per stilling. Hvis du er på jakt etter en jobb i programavdelingen i organisasjoner som Care og Kirkens Nødhjelp, må du konkurrere med 60 til 90 andre håpefulle. De fleste er høyt kvalifiserte.
Trenger tilleggsutdanning
Håvard Johansen i Flyktninghjelpen råder unge som vil inn i bistandsbransjen, til å kombinere andre fag med utviklingsstudier, som jus, økonomi og administrasjon, personalbehandling (HR) eller media.
- I tillegg er det viktig å prøve å få seg felterfaring gjennom en frivillig organisasjon, eller å være aktiv i organisasjonslivet i studietiden for å vise at du har det lille ekstra.
Også Karen Kleivtun råder unge til å starte som frivillig i Redd Barna eller en tilsvarende organisasjon for å bli kjent med organisasjonen og vise at man har et ekte engasjement.
- Man bør også være villig til å søke på stillinger som kanskje er litt under det nivået man er på, for å få relevant erfaring fra bransjen. Den spennende rådgiverjobben i Nepal kommer kanskje ikke med én gang, men man kan søke seg innom mange andre interessante stillinger på vei dit, sier hun.
Håkon Johansen er enig:
- Vi har ikke like mange søkere til stillinger som administrasjonsassistent eller researcher på hovedkontoret. Gjør du en god jobb her, er det gode muligheter for å avansere, sier han.
Kom gjennom nåløyet
Seks måneder i en jordhytte i Guatemala var første stopp på Linda Bukåsens lange vei til jobb i Redd Barna.
Linda hadde opprinnelig ingen planer om en karriere i bistandsbransjen. Hun startet på økonomistudier med en vag forestilling om at hun ville bli siviløkonom. Men en backpackertur til Guatemala som 23-åring endret planene.
- Jeg fant ut at det var mye jeg kunne gjøre i livet som var mer spennende enn økonomi og business, forteller Linda til Aftenposten.
Hun bestemte seg for å lære spansk, engasjerte seg i Latin-Amerikagruppene (LAG) og meldte seg som internasjonal observatør for hjemvendte flyktninger i Guatemala. Oppgaven var å dokumentere utviklingen i landsbyen der innbyggerne hadde stått på hver sin side i den mangeårige, voldelige konflikten.
- Jeg bodde seks måneder i en jordhytte alene uten strøm og innlagt vann. Den nærmeste bilveien var to timer unna til fots, over en elv. Jeg sto opp med sola, kokte meg kaffe og begynte på dagens besøksrunde. Jeg deltok på alt av møter og arrangementer, pratet med folk og spiste lunsj og middag hos en ny familie hver dag. Å komme så tett på mayafolkene i landsbyen og deres liv og utfordringer var nok det som ga meg ekstra motivasjon til å ville jobbe med menneskerettigheter, bistand og utvikling, sier Linda.
Søkte kjedelige jobber
Da hun kom tilbake til Norge, tok hun på seg verv etter verv. Hun fortsatte engasjementet i LAG, satt i styret for nord-sør-portalen Global, var aktiv i fredsorganisasjonen Peace Brigades og jobbet med menneskerettsspørsmål i samarbeid med en colombiansk studentorganisasjon. CV-en var blitt lang da hun endelig begynte å søke betalte jobber.
- Jeg var villig til å ta hva som helst bare for å få en fot innenfor en organisasjon. Logistikk, administrasjon - det spilte ingen rolle. Jeg søkte på en jobb hos Flyktninghjelpen som hørtes litt kjedelig ut, men viste seg å være fantastisk spennende, forteller hun.
I dag jobber Linda Bukåsen i Redd Barna som fungerende regionsleder for Europa og Midt-Østen.
- Jeg fikk så mange muligheter gjennom vervene mine som yngre, som har bidratt til at jeg har den jobben jeg har i dag. Det er lurt å tenke på frivillig arbeid og samfunnsengasjement ikke som et tillegg til din øvrige utdannelse, men som en utdannelse i seg selv, mener hun.
Ledige Stillinger
Siste fra seksjon
-
- Studentenes personvern blir krenket
Med full støtte fra jusprofessor Hans Petter Graver, trapper nå studentene opp kampen mot å få sine personopplysninger utlevert til et rekrutteringsfirma, slik myndighetene har åpnet for.
23 februar 2012 08:23
Tips til deg som vil bli bistandsarbeider
* Sjekk hvilke tema som er relevante i bransjen og vil være det om noen år før du begynner på masteroppgaven din. Gjør feltarbeid i en region som er relevant for norsk bistand.
* Skaff deg erfaring fra internasjonale organisasjoner eller ambassader i studietiden, for eksempel gjennom å søke om å være trainee. Hvis du selv skaffer deg en traineeplass, kan du søke om økonomisk støtte fra UD.
* Lær deg språk. Spansk, fransk, arabisk, russisk og kinesisk er ettertraktet.
* Jobb frivillig i Røde Kors, Kirkens Nødhjelp eller andre organisasjoner ved siden av studiene.
* Dersom du ikke får napp på relevant bistandsjobb i første runde, kan du skaffe deg relevant kunnskap ved andre arbeidsplasser. En jobb i Riksrevisjonen gir for eksempel viktig erfaring i evaluering og resultatmåling.
* Hvis du virkelig ønsker en jobb, må du ikke gi opp. Søk på jobber der du har en profesjonell og relevant bakgrunn. Husk at alle stillinger ute er kontraktbaserte og tidsbegrenset, ergo det vil være utskiftninger.
* Bestem deg for å bli ute en stund hvis du først får napp, ikke avslutt etter få måneder. Da er det bortkastet tid for både deg og arbeidsgiver.
* Du må være innstilt på å tjene langt mindre og yte langt mer i jobben enn du sannsynligvis må i andre bransjer.
Kilde: Bistandsaktuelt


Kommentarer