Alt er sjefens skyld

Her er et utvalg problemer en stakkars arbeidstager må slite med – alt på grunn av sjefen:

Puster tungt:

Etter mange år med stadig mindre aktivitet på jobben, kombinert med økende inntak av faste og flytende kalorier, begynner du å puste tungt og har problemer, ikke bare med å gå trappen opp og ned til kantinen, men også med å karre deg opp i godstolen hjemme etter å ha inntatt en bedre mandagsmiddag.

Hvorfor sa ikke sjefen ja til nytt trimrom og gratis medlemskap på Sats, da du slo frempå om det ved forrige bytte av badevekt? Her påhviler det ledelsen et meget tungt ansvar.

Føler deg utbrent:

Du har lenge vært kontorets diva – og nytt rollen til fulle. Beundrende blikk, oppmuntrende kommentarer og det å være i fokus for mannlige kollegers oppmerksomhet har gitt din tilværelse mening og forsynt deg med en sterk og vedvarende følelse av å ha verdi.

Men så kom en ung, kvinnelig sjef inn da Gubben gikk av med tidligpensjon og stakk til Marbella. Etterfølgeren er ikke bare flink, hun er sjarmerende og har draget på gutta også – i en slik grad at du havner helt i skyggen, kjenner rynkene krype frem på halsen og er i ferd med å miste både selvfølelse og livsgnist. At han kunne finne på noe sånt!

«Etterfølgeren er ikke bare flink, hun er sjarmerende og har draget på gutta også – i en slik grad at du havner helt i skyggen.»

Lite motiverende:

Det bor en kunstner i ditt indre, men du har aldri fått anledning til å realisere ditt kreative jeg.

Ikke har det vært mye oppmuntring og forståelse fra omgivelsene heller.

Kunstnere trenger inspirasjon og pusterom til å pusle med sine ideer og utvikle dem til noe stort, uavhengig av tid og sted.

Men din teamleder er stadig der og maser på deg for å få ferdig en brosjyre eller ny design på hjemmesiden, når du er i gang med å drodle frem skissen til en ny akvarell på Mac-en eller gjør research på nettet over hva som rører seg i Paris’ og Londons gallerier.

Fryktelig ubetenksomt og lite motiverende, spør du meg.

Les også:

Ting går tregt:

Golf er Guds gave til menneskeheten, ikke sant? Du og to av kollegene på din avdeling har tatt konsekvensen av det og organisert deres egen klubb der dere dyrker den nobleste blant idretter med liv og lyst.

Men det tar tid å planlegge reiser til eviggrønne baner, innkjøp av siste nytt i køller og baller og hvem som skal delta i neste turnering i Skottland eller Portugal.

Dyrt er det også, men tror du sjefen har skjønt hvor mye trivsel og overskudd en slik aktivitet skaper – og sagt ja til å sponse dere med mer enn noen skarve tusenlapper?

Niks, der er det bare småpenger å hente – i tillegg til sure kommentarer om hvor mye arbeidstid som går med til den slags snobbesport. Ikke rart at det går tungt på jobben, altså.

Ingen forståelse:

Det å få barn er ingen privatsak, det burde også sjefen skjønne. En ting er at man trenger litt ekstra tid både morgen og kveld for å følge de søte små i barnehage og SFO, til fotball og turn, spilletimer og judo.

Så får det heller være at kolleger og kunder må vente litt, eller at du trenger nok en utsettelse på den tidsfristen du fikk for fire uker siden, med å gjøre din del av prosjektet ferdig.

Det har jo vært høstferie i mellomtiden, og snart starter skisesongen for de minste, da må utstyret være i orden. Men at det også tar tid å handle slalåmski på salg, det har din teamleder ingen forståelse for. Ikke rart at man trenger å komme seg bort litt, på kurs i kulturforståelse i Toscana, for eksempel.

Få jobbnyheter på e-post: