Arbeidslivet har hatt store teknologiske endringer, spesielt knyttet til endringer innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Flere har hevdet at dette favoriserer høyt kvalifiserte arbeidstagere, men ny forskning avkrefter dette:
Personer med lave kvalifikasjoner har like høy arbeidsdeltagelse som før, noe som indikerer at arbeidslivet ikke har blitt tøffere, viser en ny undersøkelse.
Kompetanse og arbeidsdeltagelse
Undersøkelsen benytter seg av data fra Canada, Norge og USA, der man ser på sammenhengen mellom kompetanse målt i utdanningslengde, leseferdigheter og tallforståelse og arbeidsdeltagelse i perioden 1990-tallet til 2003.
Det er ingen tvil om at høyere utdanning og kompetanse gir bedre muligheter i arbeidslivet og høyere yrkesdeltagelse, men denne forskningsrapporten finner ingen holdepunkter for at denne sammenhengen har blitt forsterket fra 1990-tallet frem til i dag.
Resultater
Undersøkelsens viktigste funn:
- For hvert år med utdanning øker yrkesdeltagelsen med tre prosentpoeng for kvinner.
- Betydningen av utdannelse er sterkere for kvinner enn for menn.
- Ferdigheter spiller en større rolle enn utdanning for menn. Det kan tyde på at arbeidsgivere i noe større grad legger vekt på individuelle ferdigheter enn formell utdannelse.
- Selv om undersøkelsen viser at ferdigheter har fått økt betydning over tid, så har samtidig sammenhengen mellom utdanningslengde og deltagelse i arbeidslivet blitt svekket i samme periode. Derfor er konklusjonen at det ikke har blitt større krav til kompetanse totalt sett.
Forskerne peker på en mulig forklaring på hvorfor personer med lite kompetanse ikke er presset ut av arbeidslivet til tross for IT-revolusjon, er det fortsatt er stor etterspørsel etter arbeidskraft med svake kvalifikasjoner. I rike land har etterspørselen etter tjenester og manuelle jobber som ikke er rutinepreget økt. Derfor har det liten betydning at rutinejobbene er forsvunnet.
Mer avansert teknologi
Forbundssekretær Halvor Langseth i Fellesforbundet peker på det ikke nødvendigvis er vanskeligere for arbeidstagerne å utføre jobben sin selv om teknologien er mer komplisert.
- Selv om personer som kjører ut varer og post nå må kvittere elektronisk istedenfor på papir, så betyr ikke det at det er mer avansert for dem. Men det gjør at bedriftene sparer på informasjonsflyten og kan kutte i antall ansatte som sorterer og arkiverer, men disse vil trolig få jobb et annet sted, sier han.
Langseth mener IT-utviklingen har rammet svært ulikt fra bransje til bransje.
- Veksten i sysselsettingen har kommet på tjenestesiden istedenfor industrisysselsettingen. Sysselsettingen innen transport og logistikk har økt enormt. Andre steder har høyere produktivitet ført til færre ansatte.
Han mener bedriftene med årene har blitt flinkere til å gi opplæring og at brukervennligheten ved teknologien har økt.
- De som har blitt hardest rammet er personer som synes den nye teknologien er skummel. Men i Norge har vi heldigvis et godt velferdssystem og gode omskoleringsmuligheter. Det gjør at folk har et mer avslappet forhold til ny teknologi. De ser at det er en vei ut selv om det rammer ens egen arbeidsplass, sier Langseth.
