Til tross for søkelyset på kvinner i ledelse og i styrer, kan det se ut som om mange kvinner klatrer til et visst punkt på lederstigen for så å stoppe opp. Mellom «bakkemannskapet» og toppledelsen. Det viste også en svensk studie av ansatte i en likestillingsbevisst svensk bank, presentert i en avhandling ved Kungeliga Tekniska Högskolan tidligere i høst. Et stort antall kvinner ble mellomledere, men kun et fåtall nådde toppen. «De høyere sjefsnivåene kobles til et strategisk lederskap som kjønnsmarkeres som mannlig», sa forsker Sophie Linghag til avisen Arbetsliv.
Om vi kan skylde på kvinnene selv eller gubbeveldet, finnes det neppe noe klart svar på. Men spiller det egentlig noen rolle at det er få kvinner i toppledelsen?
«Ja, det gjør det», ifølge den 27 år gamle bloggeren og spaltisten Barbara Stcherbatcheff, som i fem år jobbet i Londons finansverden.
Tidligere i høst ga hun ut boken «Confessions of a City Girl», der hun avdekker hvordan mannlige verdier styrte Londons finansverden rett inn i et pengestup i fjor høst.
«Det er en kultur av machomaskulinitet som kjennetegnes av aggresjon, killerinstinkt og en «jeg er sjefen»-holdning. Slik beskriver Stcherbatcheff Londons finansverden, der hun selv jobbet som derivatmegler før hun hoppet av i vår.
Rå mannsverden.
I boken tegner hun et bilde av City som en rå mannsverden der viljen til å ta risiko styrte alt, og der det ikke fantes noen som satte foten ned. Fra psykologien er dette kjent som gruppementalitet der mangel på mangfold og impulser fra utsiden av et lukket miljø, fører til ekstreme tilstander og handlinger.
Da Stcherbatcheff som 22-åring startet i bransjen, lurte hun på hvorfor det fantes så få kvinner i 30- og 40-årene der. Det tok ikke lang tid før hun skjønte at megabonusene som kun gikk til den mannlige del av staben, hvert år ga kvinnene mindre motivasjon til å bli værende i den drepende finansverden, skriver The Times i en artikkel om henne. «Når kvinner nærmer seg 30 og gjennomsnittsalderen for etablering av familie med barn, blir de avskrevet av de mannlige lederne», sier Stcherbatcheff til The Times.
Ikke bare får menn i The City de feteste bonusene, kvinneandelen er så godt som fraværende i styrerommene: 12 prosent utgjør kvinneandelen i The Citys styrerom, ifølge BBC.
Nå er det langt fra City til Oslo Børs og norsk toppledelse i ulike bedrifter. Det er likevel en kjent sak at det er færre kvinner i ledelsen, og særlig i toppledelsen i norske bedrifter.
Når de fire største finansorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstagersiden i Norge har gått sammen om et eget lederutviklingsprogram for kvinner, er det et positivt signal om at de også ønsker noe annet enn slipskledde ledere i staben. Det er også positivt at lederne i undersøkelsen viser at både menn og kvinner mener den viktigste grunnen til å øke kvinneandelen i toppledelsen, er å utnytte medarbeidernes potensial.
Det er altså ikke fordi man bør ha kvinner i ledelsen, men fordi det finnes mye ubrukt lederpotensial også i den delen av staben.
Kanskje er det heller ikke så dumt med nye perspektiver og impulser inn i det som tradisjonelt har vært mannsdominerte miljøer.
