Bedrifter innfører Facebook-regler

Les også:

«En dag til på dette galehuset», skrev en 28 år gammel svensk Volvo-ansatt på Facebook. Det kostet ham jobben.

Episoder som denne, har fått stadig flere bedrifter til å innføre egne regelverk for sine ansattes bruk av sosiale medier.

- Arbeidsgiver har ikke tidligere hatt regler for hvordan vi skal oppføre oss på fest og når vi snakker om arbeidsgiver. Nå skal vi representere dem 24 timer i døgnet. Det er ikke greit, mener førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Jill Walker Rettberg, som er skeptisk til regulering av hva ansatte kan skrive eller ei.

- Skillet mellom privatliv og jobb er i ferd med å forsvinne. Vi har fått et arbeidsliv som ikke lenger begrenser seg til kontoret. Nå er det blitt vanlig å ta med seg mobilen hjem og svare på jobb-e-post i fritiden, sier hun BT.

I postuniform?

Posten, med sine omlag 20.000 ansatte, har ikke kjøreregler for sosiale medier. Foreløpig.

- Men vi jobber med det nå, og har nok reglene på plass i god tid før sommeren. Jeg tror det er viktig å ha slike kjøreregler. Vi ser jo at sosiale medier skaper en del utfordringer, sier Jørn Michalsen, informasjonssjef i Posten.

- Som hvis en postansatt legger ut bilde av seg selv iført postuniform – fremstår vedkommende da som representant for Posten?

- Ja, da er man jo postansatt. Dette er noe av det vi diskuterer nå, sier Jørn Michalsen.

Det gjør Posten rett i, skal vi tro William Brochs-Haukedal, psykolog og professor i ledelsesfag ved Norges Handelshøyskole (NHH).

- Det bør være retningslinjer for bruk av sosiale medier, som begge parter er enige om. Det er vanskelig å sette grenser, men bedriftens renommé er bedriftens eiendom. Slenger en ansatt dritt om bedriften sin, har vedkommende gått ut av sitt privatliv og inn i bedriftens liv, sier han til BT.

- Når er du helt privatperson på sosiale medier?

Det er faktisk lov å diskutere og kritisere sin arbeidsgiver. Jill Walker Rettberg, førsteamanuensis ved UiB

- Privatlivet starter når min atferd ikke lenger kan assosieres med bedriften. Sosiale markører som tittel, uniformering og logo vil avgjøre om du er å betrakte som privatperson. Legger en arbeidstaker ut bilde av seg selv i uniform, er man representant for bedriften. Her trenger bedriftene virkelig å gjøre en jobb med å fortelle de ansatte hvordan de skal forholde seg.

Artige pasienthistorier

Helse Bergen fikk regler for bruk av sosiale medier i fjor sommer.

- Fordi vi stadig vekk ser at folk går i baret på sosiale medier, og ikke tenker på at de er i det offentlige rom. Derfor ville vi bevisstgjøre våre ansatte på at bruk av sosiale medier ikke er noe annet enn å sende et leserinnlegg til BA og BT, sier Mona Høgli, informasjonsdirektør i Helse Bergen, som har 11- 12.000 ansatte.

Store tabber har Helse Bergen unngått, sier hun:

- Vi har bare hatt to-tre uheldige episoder, og de har ikke vært alvorlige. En av dem var en ansatt som la ut bilde av seg selv og en pasient. Det skulle bare være hyggelig, og bunnet i tankeløshet, men det var brudd på taushetsplikten – punktum. Artige pasienthistorier hører heller ikke hjemme på sosiale medier, sier Høgli til BT.

Jill Walker Rettberg forstår at arbeidsgiver ikke ønsker at ansatte skal avsløre taushetsbelagte opplysninger eller dumme seg ut på Facebook eller Twitter. Likevel mener hun at det ikke er behov for et eget regelverk for sosiale medier.

- Faktum er at svært mange av disse reglene dekkes av andre lover. Man trenger ikke egne retningslinjer for hvordan de ansatte skal bruke sosiale medier. Det holder med en bevisstgjøring i form av kursing, mener hun.

«Mangfoldig publikum»

Statoils regelverk har vektlagt våkenhet med tanke på hvem som kan fange opp kommentarer fra Statoil-ansatte. «Tenk på at sosiale medier har vid utbredelse, og at samtalen kan nå et globalt og mangfoldig publikum», lyder ett av punktene i veiledningen til de ansatte.

- Det er med tanke på å vise respekt for at folk med en annen politisk oppfatning, religion og nasjonal opprinnelse kan vurdere forhold annerledes, sier Jannik Lindbæk, informasjonssdirektør i Statoil.

- Hvor private kan Statoil-ansatte være på sosiale medier?

- Det er en vurdering den enkelte må gjøre. Men man opptrer som privatperson med mindre det går klart frem at man har en rolle som medarbeider og opptrer på vegne av selskapet.

- Demokratisk problem

For det kan være vanskelig å vite hvilken hatt man bærer når man er på sosiale medier, medgir NHH-professor William Brochs-Haukedal.

- Det kan være uklart om man er å anse som privatperson eller ansatt. Det har kommet nye markører for identifikasjon på sosiale medier; for eksempel markør for hvor du er ansatt. Det betyr at man er mer til stede offentlig som ansatt enn tidligere.

De fleste av oss har en «fingerspitzgefühl» for hvordan vi omtaler arbeidsplassen vår blant venner og kjente, påpeker Brochs-Haukedal.

- Men bruker du Facebook til å uttrykke negative vurderinger om arbeidsplassen din, blir skaden så mye større på grunn av utbredelsen. Det alvorlige er også at folk stoler mye mer på dem de betrakter som sine «venner». Forskning viser at du stoler fem ganger så mye på venner som på vanlig reklame, sier NHH-professoren.

Jill Walker Rettberg derimot, er bekymret over arbeidsplassenes regelmakeri.

- Disse reglene legger bånd på de ansatte. Det er faktisk lov å diskutere og kritisere sin arbeidsgiver. De nye reglene for sosiale medier begrenser den enkeltes ytringsfrihet. Det er et demokratisk problem.